Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I sosiale medier kan du titt og ofte støte på det engelske begrepet «on brand», brukt enten selvironisk om en selv eller kanskje sarkastisk mot noen andre. «Typisk meg» eller «typisk deg», kan det kanskje oversettes med, men det omfatter liksom noe mer. I merkevarebyggingen handler det også om det man gjerne kaller «etterlatt inntrykk», og det kan være både positivt og negativt.
Det vil for eksempel være veldig «on brand» av meg å bruke denne spalten til å harselere over diverse ting som har vist seg å være veldig «on brand» for Drammen de siste årene: Den skumle lokale situasjonen i nedrykksstriden i Eliteserien, det evige gnålet om støysensitive pensjonister i generiske funkisleiligheter i Drammen sentrum eller kulturlivets kår generelt. Eller den evige bompengemotstanden. Eller det evige bråket om nytt byvåpen.
Disse temaene pleier jevnlig å aktualisere seg selv i nyhetsbildet. Og da blir det fort et etterlatt inntrykk av at ting kanskje ikke er så veldig på stell i Drammen som byen og politikerne gjerne vil ha det til. Drammen er blitt de politiske omkampers hovedstad.
MER FRA SVEN OVE BAKKE:
Det store paradokset i bompengedebatten er at motstanden er stor og bortimot tverrpolitisk
En ærlig beretning om alt som skjer i Drammen
Alt surret med hva som vil skje med bybrua i Drammen er for eksempel veldig «on brand» for Drammen. Helt overfladisk handler det om hvorvidt man skal rive den gamle bybrua og bygge noe helt nytt, eller om man skal flikke på og pusse opp den gamle. Alternativ A virker på papiret mye dyrere enn alternativ B, mens noen (for eksempel Høyres slagne ordførerkandidat Fredrik Haaning og rådmann Trond Julin) mener det uansett blir å spare seg til fant å pusse opp framfor å bygge nytt, kanskje blir det til og med dyrere.
På mandag skal saken opp i bystyret igjen, etter at lokale politikere delte seg omtrent på midten i et overraskende vedtak – for sikkerhets skyld uka før kommunevalget – som med én stemmes flertall stoppet planene om ny bru. Mens rådmannen innstiller på å gå tilbake til plan A, sitter det nå folk og partier som er både for og imot å rive bybrua i det nye rødgrønne flertallet i det splitter nye kommunestyret, mens den nye opposisjonen er tilsvarende splittet.
Å rive gamle ting er i seg selv ganske «on brand» for Drammen – bare ta det verneverdige funkishuset oppe ved Brannposten barnehage som fikk rivingstillatelsen kastet etter seg av den alltid klartenkte og konsekvente byggesaksavdelingen i kommunen. Men bybrua handler om mye mer enn bare en debatt om å rive eller reparere, for den griper inn i akutte behov knyttet til togforbindelsen gjennom Drammen og overordnet samferdselspolitikk. Da kommer det også noen store pengesummer fra skinnesjonglørene i Bane NOR inn og kompliserer beslutningsgrunnlaget. Dermed sauses også den evige trusselen om langvarig buss-for-tog (taxikø utenfor Drammen stasjon er sykt «on brand»), Buskerudpakke 2-lovnader og krevende trafikal sentrumslogistikk inn i det hele.
Og da har vi atter en gang en betent floke hvor det er mulig å samle opptil flere lokale konfliktlinjer i samme sakskompleks.
Samarbeidsplattformen til de rødgrønne flertallskameratene sier ingenting konkret om holdning til ny eller gammel bybru. Arbeiderpartiet og MDG stemte sammen med Fremskrittspartiet og eks-Venstre-representantene Ida Marie Brown og Yousuf Gilani for å legge ny bru på is. Senterpartiet og SV stemte for ny bru sammen med Høyre og KrF. Med andre ord: Holdningene til bruprosjektet går på kryss og tvers også av den tradisjonelle politiske venstre/høyre-aksen.
Derimot sier samarbeidsplattformen noe om at koalisjonspartiene forplikter seg til ikke å rive verneverdige bygg. Da blir spørsmålet om den gamle bybrua fra 1936, som allerede er klassifisert med høy verneverdi (verneklasse B) i kommunens eget register, vil omfattes av denne formuleringen, eller om det er forskjell på en gammel bru og et gammelt hus.
Her er det bare å hente popkorn.
FIKK DU MED DEG DISSE FRA ANDRE SPALTISTER
På døra var det satt opp småfrekke bilder av striptøsene, med minimale antrekk, noe vi observerte med hikstende fryd
Noen holder orden på meg
Voksne elsker - med god hjelp fra mediene – å irritere seg over ungdom generelt og russen spesielt