Uavhengighet mer enn egoisme

Av
DEL

MeningerProsten i Drammen, Kjell Ivar Berger, tar i Drammens Tidende opp noen spørsmål knyttet til Haral Eias undersøkelse i NRK angående norske verdier. På spørsmål om hva er den viktigste norske verdien har Eia funnet at et flertall krysser av på uavhengighet.

Dette er et empirisk funn som jeg ikke har forutsetning til å diskutere her da dette vil kreve kompliserte analyser av metode og datamateriale. Dessuten har jeg ingen grunn til å betvile Eias kompetanse som forsker på dette området. Det vi kandiskutere, er spørsmålet om hva vi skal legge i begrepet uavhengighet.

Deltakerne som har krysset av for dette begrepet, kan ha tolket det forskjellig. Berger peker på en tolkning som langt på vei kan forstås som egoisme: «Voksne er så til de grader uavhengige at de velger bort barn og familieliv, men kommer stormende etter i 40-årene og skal ta igjen det forsømte».

Dette er uttrykk for en individualisme som skaper det ensomme mennesket, det Berger vil si er frihetens pris. Ja, dette er en mulig fortolkning av begrepet uavhengighet.

Slik jeg ser det, kan uavhengighet også tolkes som selvstendighet uten at dette også betyr snevre egeninteresser. I min verden er det selvstendige mennesket i stor utstrekning også det sosialt bevisste mennesket. Vi kan si det slik at uavhengighet er resultatet av den frie tanke, noe som har satt menneskene i stand til å ta egne valg uten å være bundet av politiske eller religiøse autoriteter.

Det at uavhengighet kan tolkes på forskjellige måter betyr altså at deltakerne i Eias spørreundersøkelser kan ha hatt forskjellige grunner til å krysse av for dette begrepet. Kanskje finnes en multifaktoriell forklaring for hvorfor nordmenn har kommet til å legge så stor vekt på uavhengighet.

Det er neppe én bevegelse eller idébank i vår forhistorie som forklarer individets verdi som selvstendig menneske i vårt samfunn, og som derfor skulle lede til at flest krysser av for begrepet uavhengighet. Berger, i likhet med Jostein Gripsrud (VG, 6. februar 2020) trekker her fram reformasjonens rolle som ga hvert enkelt menneske et ansvar for sitt forhold til Gud. Mennesket skulle ha sin egen bibel som ikke lenger var på latin. Leseopplæring for alle ble viktig, og protestantismen styrket slik en skriftbasert samtalekultur i folket.

Ifølge Berger var det ikke i reformatorenes tanke at «dette skulle lede til en ny slags undertrykkelse der noen grep muligheten til å slå seg fram på andres bekostning». Målsettingen for reformasjonen har nok vært å styrke den rolle individets verdi har for samfunnet, men er dette nok til å forklare hvorfor de fleste i dag har krysset av for uavhengighet som den viktigste verdien?

Eia er uenig i dette, han har gode grunner til å avvise denne forklaringen. Andre protestantiske land som ikke vektlegger uavhengighet like sterkt. Vi skal huske at protestantismen beholdt en streng hierarkisk struktur i sine kirkesamfunn, der øverste ledere, biskop, preses, forstander, beholdt en særskilt autoritet det var vanskelig å sette seg opp mot. Derved befestet også protestantismen en lydighetsetikk de har fra Det nye testamentet og som motvirket individets selvstendige deltakelse i samfunnet.

I nyere tid har vi også sett en tiltakende sekularisering av det norske samfunn. Røttene til denne forandring kan vi blant annet søke i den nordamerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen. Kvinnebevegelsen og andre sosialliberale bevegelser har bidratt her. Tatt dette i betraktning må konsekvensene av uavhengighet bli noe langt mer en det Berger sier er «frihetens pris».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags