Gå til sidens hovedinnhold

Uforståelig at granskning av sykehjem stoppes

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Når våre kjære havner på sykehjem, skal vi kunne stole på at de er i trygge hender. Vi forventer også at dersom noe alvorlig skulle skje, så bringes alle fakta på bordet.

Det er slik tilliten til den offentlige helse- og omsorgstjenesten er bygd opp: På kunnskap, trygghet og ikke minst åpenhet.

Historiene ved Fosshagen sykehjem i Lier, er mildt sagt sjokkerende lesning og et eksempel på det stikk motsatte av hva vi forventer av norsk eldreomsorg.

Varslingsrapporter og redegjørelser som journalistene etter flere runder med avslag har fått innsyn i, vitner om en rekke kritikkverdige forhold. Blant annet eksempler på uforsvarlig behandling, tidvis dårlig bemanning som i sin tur har ført til unødig bruk av tvang mot pasienter, fryktkultur og trakassering, medisintyveri som ikke stanses og ikke minst stadige forsøk fra ledelsen på å holde disse forholdene hemmelig.

Kontrasten til Lier kommunes verdier om «åpenhet, tilgjengelighet og etterrettelighet» kunne ikke vært større, og det faktum at Lier som den første kommune i Norge i 2017 ble med i Transparency International, noe som forplikter kommunen til å ha gjennomsiktighet i sine prosesser, fungerer mer på papiret enn i praksis eller så har det ikke nådd ut i alle ledd. Uansett er det svært uheldig, mest av alt fordi det i ytterste konsekvens rammer enkeltpersoner.

De fleste av oss ville nemlig gjort som Bjørn Muggerud: stolt på at det sykehjemmet formidlet om konas død, var sant. Sykehjemmets formelle versjonen var at da kona Turid ble funnet død under et veltet skap på sykehjemmet, så hadde hun bare fått et kutt i ansiktet og at hun døde av et illebefinnende.

Men det var ikke sant.

Som Drammens Tidende og Lierposten har avslørt, hadde kona fått store knusningsskader i kjeven etter skapveltet, tennene var slått løse, hun blødde fra munnen og luftveiene var blokkerte. At det måtte fem sykepleiere til for å løfte bort skapet, sier det meste om hvilke krefter som rammet den demente kvinnen.

Men fordi sykehjemmet skjulte sannheten, vil Bjørn Muggerud aldri få svar på om det var skapet som tok livet av kona, nettopp fordi han stolte på sykehjemmet og dermed ikke krevde obduksjon. Og nå er hun kremert.

Som enkelthendelse er Muggeruds historie både rystende og hjerteskjærende. Hendelsen, som er alvorlig nok i seg selv, kunne for eksempel vært unngått dersom sykehjemmet hadde fulgt opp et lignende tilfelle året før og festet alle skap, noe de altså ikke gjorde.

Historien belyser imidlertid et mer generelt problem innenfor eldreomsorgen som Lier kommune er nødt til å vise at de tar på større alvor enn de hittil har gjort. Det er ikke mer enn et halvt år siden Drammens Tidende skrev om et søskenpar som opplevde at Fosshagen nektet å ringe 113 da deres 78 år gamle far ble kritisk syk, noe tilsynsmyndighetene i ettertid har stemplet som «uforsvarlig og alvorlig».

Summen av alt er at det som skulle være Lier kommunes utstillingsvindu innen eldreomsorg, ligner nå mer på en sønderknust bilrute. Man kan saktens spørre hvor det ble av gjennomsiktigheten og åpenheten, og ikke minst viljen til å innrømme feil – og lære av dem.

Både kommunedirektør (rådmann) Bente Gravdal og enhetsleder Kjersti Tuvnes Lunder ved Fosshagen har måttet gå av som følge av forholdene som er avdekket. Også statsforvalteren har igangsatt tilsyn ved sykehjemmet, noe som forhåpentligvis vil gi flere svar på hva som skjedde da Turid Muggerud døde.

Men denne saken peker også i retning av kultur, eller snarere ukultur, av dårlig ledelse, kanskje av en tendens til å dekke hverandre, og en total mangel på den åpenheten som kommunen verdsetter så høyt, og som er helt nødvendig for at feil og i ytterste konsekvens fatale ulykker ikke skal skje igjen.

Derfor er det uforståelig at et flertall i Lier kommunestyret, mot Aps stemmer, i slutten av juni vedtok å stanse den videre granskningen og undersøkelsen av Fosshagen sykehjem inntil ny kommunedirektør er på plass – noe som kan ta flere måneder – med den begrunnelse at påtroppende konstituert kommunedirektør Sikke Næsheim hadde satt det som betingelse for å ta jobben.

Dette er et svært uheldig signal å sende til offentligheten, og man understreker i realiteten sitt eget lemfeldige forhold og respekt for sannhet, åpenhet og læring.

Skal tilliten til Fosshagen sykehjem og eldreomsorgen i Lier gjenreises, nytter det ikke lenger å gjemme hodet i sanden. Historien har vist at det kan bli fatalt.

LES OGSÅ:

Les også

Varsel om fryktkultur og seksuell trakassering på sykehjem – leder trekker seg

Les også

Mener sykehjemmet skjulte hva som skjedde da kona døde

Les også

Nesten-ulykke med veltet skap ble ikke fulgt opp – så gikk det galt

Les også

Holdt hemmelig møte om granskning av sykehjem

Les også

– Føler at jeg ikke har fått hele sannheten fra kommunen

Les også

Derfor gikk hun av: – Opplevde manglende tillit

Kommentarer til denne saken