Gå til sidens hovedinnhold

Ungdommens helsetilbud i skolen må styrkes

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En av Høyres budsjettprioriteringer neste år er styrking av skolehelsetjenesten ved skolene i Viken – utover det som ligger i Arbeiderpartiet og samarbeidspartienes forslag. Budsjettet skal opp til endelig behandling i fylkestinget den 17. desember.

Mange elever opplever mobbing eller sliter psykisk. For å få hjelp er det avgjørende med en god skolehelsetjeneste som har tid til hver enkelt elev. Dessverre blir mange som sliter oppdaget sent. Noen blir ikke oppdaget i det hele tatt. Det betyr at mange barn og unge ikke får den behandlingen de trenger.

Høyre vil derfor styrke skolehelsetjenesten i sitt budsjettforslag, gjennom blant annet utvikling av program for psykisk helse, seksuell helse og aktiv støtte til nullvisjonen for selvmord.

Helsesykepleiere gjør en svært viktig jobb, de ivaretar elevenes psykiske og fysiske helse. De er med på å avdekke ungdommer som befinner seg i risikogrupper, enten det gjelder rus, psykiatri eller andre problemer. I Viken, hvor fylket har ansvaret for elevene i en viktig periode i livet når de går på videregående skole, er det viktig at ungdommen følges opp.


Helsesykepleiere inngår som en del av kommunenes ansvar. Det betyr ikke at Viken kan slå seg til ro med det. Ungdommens helse er viktig og derfor prioriterer Høyre det.

Vi må jobbe forebyggende for å fremme barn og unges psykiske helse gjennom tiltak før problemene vokser seg for store. Skolehelsetjenesten er forebyggende og sparer samfunnet for store kostnader i fremtiden. En fortsatt styrking av skoletjenesten er derfor god skolepolitikk, helsepolitikk og ikke minst god samfunnsøkonomisk politikk.

Høyre støttet opprettelsen av et e-helsetilbud, et forsøksprosjekt for et lavterskeltjenestetilbud med helsepersonell som psykolog og helsesykepleier i en sikker digital kanal til elever/rettighetsungdom i videregående skole.

Livet leves ikke på motorveien, men i oppoverbakker og kjappe svinger, sa Kristin Ørmen-Johnsen, leder av Stortingets familie- og kulturkomité. Det er i motbakkene man trenger noen å snakke med, det går lettere når man heies fram eller noen bare går sammen med noen.

Ikke alle har noen man kan snakke med. Familie og venner er de nære, men noen ganger trenger man hjelp fra helsepersonell. Terskelen for å søke hjelp er ofte stor. Flere ulike tiltak bidrar til å senke terskelen for å ta kontakt, flere får hjelp og råd. Våre barn og unge er det viktigste vi har.

Les også

I mange år bar Maja (15) på en tung hemmelighet. Nå har han det bedre som Sander

Les også

Svartjeneste for barn og unge har sendt flere bekymringsmeldinger på få uker enn i hele fjor: – Alvorlig

Les også

Manko på helsesykepleiere: – Ressursene var for små fra før

Kommentarer til denne saken