Gå til sidens hovedinnhold

Unge sliter og voksne klager. Stopp med det!

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har prøvd å ikke delta så veldig aktivt i debatten under pandemien fordi jeg stoler på fagfolk og velger å ikke uttale meg om ting jeg ikke kan noe om.

Men nå er det seriøst nok.

På tirsdag vedtok formannskapet i Drammen kommune å åpne treningssentre som har vært stengt siden november, og den første kommentaren jeg ser er «Åpne heller kjøpesentre og butikker» fra en eldre innbygger.

Nå må folk seriøst skjerpe seg! Pandemien har vist hvor mye unge er villige til å gjøre, og ufrivillig blir tvunget til, for å beskytte eldre. For de fleste er korona ikke så mye verre enn en hard influensa, det vil si at oss som er heldige nok til å være friske, ellers bidrar til samfunnet ved å prioritere vekk hverdagen vår for å beskytte de som trenger det.

Det er en selvfølge at alle skal bidra, men aldri før har det vært så utrolig mange unge voksne som sliter. Vi sliter med ensomhet. Alt av sosiale sammenkomster som skulle gjøre overgangen i livets faser (både for barn, ungdom og unge voksne) enklere, ble avlyst for dugnadens skyld. De som starta på ny skole eller universitet kjenner ikke klassekameratene sine utenfor en skjerm.

De som har flyttet for å lære om selvstendighet, vet ikke hvem naboene deres er. Og tenk, en 10 år gammel gutt klaget om at han savnet skolehverdagen sin. Da veit du at ting ikke er som de skal være.

Vi sliter fysisk. Ikke bare får vi ikke trent, noe som påvirker oss både fysisk og mentalt, men å sitte foran skjermen ekstra fire til åtte timer om dagen for skole er absolutt ikke gøy. Skjermer som skulle forbindes med «chill-tid» har blitt våre venner, lærere og fiender.

Jeg tror ikke så mange skjønner hvor slitsomt det er å måtte ta notater under digital undervisnigg, eller enda verre: å gidde å stå opp klokka åtte for å se på lektorer (fortsatt) slite med å bruke Zoom. Og ensomhet aside, det er mentalt krevende å holde seg til én kohort over såpass lang tid. Uansett hvor glad man er i folk så er det slitsomt å være med de samme folka 24/7. Det tror jeg nok foreldre med hjemmekontor skjønner meget godt.

Men det er ikke bare andre folk. Det er også en selv som blir usikker. Jeg har hatt samtaler med unge som mener de har glemt hvem de er med vennene sine. De har glemt hvordan kroppen deres så ut før pandemien. Og de har glemt hvordan det er å omgås nye mennesker. Å sende streak snaps er faktisk ikke måten å opprettholde vennskap på, og når man ikke tilhører noens kohort, blir vennekretsen mindre og mindre.

Jeg skulle mer enn gjerne ha ranta om hvor shit regjeringa behandler oss med tanke på krisepakkene, men det har jeg allerede gjort. I stedet ville jeg få frem noen av de verste samtalene jeg har hatt med jevnaldrende. Poenget med dette er at vi fuckings meg sliter. Vi sliter så mye at det går utover mer enn oss selv. Det går utover familiene, vennene og framtiden vår. Men dette er dugnaden som var og fremdeles er nødvendig for at vi skal være et solidarisk samfunn.

Flesteparten av oss har vært flinke og lydige. Vær så snill, tenk litt. Unge sliter og voksne klager, stopp med det.

Les også:

Les også

Kan ikke hindre folk fra andre kommuner når Drammensbadet åpner

Les også

Massivt smitteutbrudd på Åssiden: – 110 personer har jobbet på byggeplassen

Les også

Byen har vært tørrlagt i tre måneder: – Vi ser fram til åpning neste helg

Kommentarer til denne saken