Kronikk, Lydforurensning | «Unnskyld, kunne du tenke deg å bruke hodetelefoner til det der, eller?»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så var vi i gang igjen da.

Når hverdagen er i gang er en del av meg fortsatt overbevist om at jeg ikke burde gått ut uten skallet på. Maske. Spritflaske. En sky av en visualisert smittemeter rundt meg av luft, minst. Trø meg inkje for nære.

Folk er ganske greie med den avstanden, altså, sjøl i rushtida. Men det er en annen side av det å reise som bare har blitt verre av at vi har holdt oss fra hverandre i halvannet år, og det gjelder på trikk, tog, buss. Egentlig i alle offentlige rom, for det ljomer utover torg og skolegårder også, så det brer om seg. La meg summere fra de siste ukene, små herlige bonuser gitt av mine medpassasjerer. Jeg har fått med meg at:

Gutta i går drakk det de kom over. Vår mann er kliss våt på skoa etter å ha gått så langt i gresset til festen. Både oppringer og mottaker beskriver i detalj, på høyttaler for mottakers vedkommende. Jeg er derimot usikker på om han veit at vi andre i kupeen hører alt.
Det spilles av hits på flere språk på Tiktok. Inkludert et asiatisk språk jeg ikke kjenner igjen.
Forelesningen hadde en generisk innledning, hvordan det gikk lenger ut organisasjonspsykologitimen veit jeg ikke, for nettet brøyt – og dermed også lyden – et stykke inn i tunnelen.
SvampeBob er like energisk som alltid.

I tillegg blir jeg oppdatert på en del menneskers spillelister, helt enkelt. Stadig vekk.

Siri Narverud Moen

Siri Narverud Moen skriver fast for DT om musikk, kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim, og har kommentert estetikk og popkultur i en rekke nasjonale medier.

Gerhardsen-ungdommen i meg veit at det er jeg, og alle vi som skjønner hvilken ubehagelige kakofoni vi får om ikke vi har noen grunnregler, som har rett. Men det er litt pussig å finne seg sjøl som den middelaldrende, sure dama, hun karikaturen som funderer på hvordan hun kan minne andre på hvordan tingene skal være. Jeg har sett figuren, i sketsjer, revyer, tegneserier (som for eksempel i rikmannen D’Hovs framtoning i en gammel Sprint-tegneserie, en dannet type som bare vil bort fra hverdagens larm).

«Unnskyld, kunne du tenke deg å bruke hodetelefoner til det der, eller?» Det eneste som stopper meg fra å prikke borti en medpassasjer og minne om basale regler for ferdsel i samme spor, er at jeg ville blitt heitere i toppen av å tråkke ut av mønsterpassasjerrollen min. At sinnet over bråket blekner i forhold. Da er jeg liksom like langt. Men! De! Glemmer! At! Det burde være dem som spurte meg om lov og selv da burde de følt et lite snev av skam over å gjøre det.

Denne høstoppstarten ble litt … ekstra … trå? Rar? Euforisk? Hvordan er det i din ende? I vår ende, full av smuler, umake vanter og hansker, treningstider som er skifta, snart bytte til vinterdekk, nye rutiner, men vi begynner å få grep om den nå, høsten. Det er fortsatt en del teams-møter, men flere fysiske oppmøter på kontoret.

Jeg digger å fortsatt ha litt hjemmekontor. Et par dager i uka er jeg pendler. Og tydeligvis er det noen som tar med seg vanene fra hjemmekontoret over i det offentlig rom, og vel så det. Ulydene trenda også før nedstenginga, men det må ha økt på. Det er som om de halvannet årene uten fri ferdsel har satt dette tapet av folkeskikk på speed.

Og jeg kan rante, jeg, men her kommer det alvorlige:

Poenget med å ikke belemre andre med for mye av akkurat det du sjøl foretrekker å spille av fra egen device – det er å vise at du ikke mener du trenger spesialbehandling. At du er like med på å ta hensyn til hverandre som oss andre. Det er ikke greit å la appelsinskall og matpapir flomme utover fra plassen din, like lite som hvis du skulle funnet fram ei lommelykt og begynne og blinke rundt. Skulle ønske flere skjønte at det er like ille med lydforurensning.

Men om du trenger grunner i tillegg til det, kan jeg minne om alle dem med medisinske grunner til å trenge ro. En av sju av har migrene, hyppig eller sjeldent. Hvis du opplevde en liten flik av den hjernekrønsj, forvirring, synsforstyrrelser og smerte vi migreneplagede har, hadde du kanskje tenkt deg litt mer om før du la beslag på oss.

Legg til andre tilstander som trigges eller kan blir verre av forstyrrelser som stressende lyd, og du vil nok komme opp i en betydelig andel av befolkninga som du burde tatt hensyn til. Tenk på hvor utbredt søvnproblemer, høreapparat, førerhunder eller overfølsomhet av forskjellige slag er. Ton gjerne ned den sterke parfymen, og lysstyrken på skjermbrettet ditt også, om du vil vise at du er et medmenneske.

Eller er dine umiddelbare youtube-fiks viktigere? Da har jeg ett ord til deg: hodetelefoner. Eller du må innfinne deg på et annet tog. Det toget som akkurat gikk.

FLERE SPALTIST-SPALTER: