Vi trenger bedre tiltak for å bekjempe og forebygge ungdomskriminalitet. FrPs forslag om dobbelstraff på Fjell og Tollbugata i Drammen er useriøst.

Det er valgkamp og FrP ønsker å markere seg som et lov-og-orden-parti som tar problemet med kriminalitet på alvor. Utspillet om dobbelstraff i enkelte områder må sees mer i lys av partiets markeringsbehov enn seriøse forslag som er egnet for å bekjempe ungdomskriminaliteten.

«Kriminalitet på Fjell og deler av Strømsø må slås hardere ned på», sier partiets stortingskandidat Lavrans Kierulf til Drammens Tidene på tirsdag. Han kan ikke vise til noe statistikk som forteller om dette er spesielt kriminalitetsbelastede områder, men sier bare at disse «områdene er det naturlig å tenke på».

Denne uttalelsen illustrerer lettvintheten i møte med et ellers seriøst problem. Selv hvis det virkelig var slik at det var høyere kriminalitetshyppighet i disse to områdene enn i resten av Drammen, er dobbelstraff ikke veien å gå.

Jeg har nylig tatt en gjennomgang av myndighetenes arbeid mot ungdoms- og gjengkriminalitet og skrevet et notat for Tankesmien Agenda. Ungdoms- og gjengkriminalitet er i Norge er et økende problem, og systemet vi har for å møte dette problemet, er for slapt.

Da tenker jeg ikke på at straffene er ikke strenge nok, men først og fremst at responstiden er altfor treg.

Det tar alt for lang tid fra et lovbrudd er begått til det kommer en reaksjon. Selv hvis politiet, domstolene, Konfliktrådet, Barnevernet og andre relevante institusjoner holder sine frister, så blir det likevel tregt. Ungdom som begår kriminalitet, trenger å få en umiddelbar reaksjon og en korrigerende hånd fra samfunnet. Spesielt gjelder dette for «tidligstartere» – unge som starter med lovbrudd og kriminell løpebane i veldig ung alder.

Ungdomskriminaliteten har historisk gått litt i bølger. Etter en topp i årene 2005-2007 hadde vi en nedgang helt frem til 2015. Den ble definert som en «skikkelighetstrend» blant de unge – en trend som ble kjennetegnet av at unge begynte å røyke og drikke mindre, brukte mindre narkotika og begikk mindre lovbrudd. Fra og med 2015 fikk vi imidlertid et brudd på skikkelighetstrenden og et nytt oppsving i ungdomskriminaliteten, med både flere lovbrudd, økt bruk av vold og økt bruk av cannabis. Denne utviklingen har altså skjedd mens Frp har sittet i regjering med ansvar for justissektoren.

Den største økningen i ungdomgskriminalitet finner vi i aldersgruppen 15-17 år. Tendensen er også at flere lovbrudd blir begått i fellesskap. Det vi si at gjengkriminaliteten har økt.

Det er viktig å huske at det er svært få ungdommer som begår lovbrudd, men noen gjengangere står for veldig mye av lovbruddene. Resultatene av oppmykningen av kriminalpolitikken og de alternative reaksjonene som ble introdusert i 2015, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, er svake i møte med gjengangere.

Over halvparten av ungdommene fortsetter med kriminalitet etter et år. Mange unge kriminelle får verken hjelp eller straff. Når man først blir en gjenganger, er det svært vanskelig å endre atferd. Spesielt når man blir med i en gjeng som kan gi både tilhørighet og status.

For å hindre rekruttering av unge gutter til gjengkriminalitet, kan kriminalisering av både rekruttering og gjengdeltakelse være et godt tiltak. Det er noe Arbeiderpartiet har foreslått på Stortinget, men Frp har stemt imot. Omsider har regjeringen, nå rett før valget, gått på det å innføre denne straffen.

Ungdommer som er med i kriminelle gjenger kan fort bli vante til å ha mye penger og kunne kjøpe dyre ting som følge av blant annet narkotika-omsetning. Dette gjør det ekstra vanskelig å få dem ut av kriminaliteten. Å gi politiet bedre muligheter til sivilrettslig inndragning av kriminelt utbytte fra unge kriminelle kan være et tiltak som gjør gjengkriminaliteten mindre attraktivt.

Når Frp nå tar til orde for dobbel eller firedobbelstraff for gjengkriminalitet begått i belastede områder, så er det ren symbolpolitikk. Det er også problematisk av flere grunner. Loven vil ramme minoriteter og virke diskriminerende. Det kan også oppleves som om man innfører spesielle straffelover mot innvandrere.

Innføring av dobbelstraff er et av tiltakene i den omstridte danske gettoplanen, men i Norge har motstanden mot det er stor blant både andre politiske partier og fagmiljøer. Vi har vi ingen definerte «ghettoer» verken i Oslo eller Drammen.

Målet må være å normalisere forholdene der og å sikre innbyggere de samme rettighetene og mulighetene som i resten av samfunnet. Dobbelstraff signaliserer det motsatte; at det er andre regler som skal gjelde i «gettoer» enn i samfunnet utenfor. Dette kan ytterligere undergrave tilliten til samfunnet blant dem som allerede har lavere tillit.

Det er også viktig å huske at kriminalitet er et samfunnsproblem som skyldes en rekke strukturelle årsaker, herunder sosial ulikhet. Arbeidet mot kriminalitet forutsetter derfor en helhetlig tilnærming og innsats fra ulike instanser, ikke bare fra politiet og rettsvesenet. Det som haster mest er å få reaksjonstiden ned. Når det gjelder ungdomskriminalitet, så er det viktigere med rask reaksjon enn streng reaksjon.

Dobbelstraff i bestemte områder kan gjøre vondt verre gjennom å bidra til å svekke tilliten. Vi må slå ned på kriminalitet uansett i hvilken gate i Drammen det skjer.

LES OGSÅ: