Før helgen tok daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen Rune Kjølstad bladet fra munnen og oppfordret smittevernforskriftens lokale voktere om å åpne byens tappekraner igjen.

Ingen andre bransjer har blitt slaktet slik utelivet har blitt, og Kjølstad advarer mot et ras av konkurser dersom det ikke kommer lettelser i koronareglene.

– Hvorfor er det lov å ta seg et glass vin til maten i Kongsberg og Hokksund, mens det ikke er lov i Svelvik og Drammen? spør Kjølstad og mener Drammen bør innføre de nasjonale reglene med skjenking til midnatt.

Det er en uhyre vanskelig situasjon politikerne står i når de denne uken skal avgjøre om koronaforskriften skal forlenges eller lettes på.

De vet at oppslutningen om tiltakene i befolkningen er stor, noe som vil bli tillagt vekt. Samtidig må nødropene fra aktører som frykter for selve livsverket sitt, veie tungt. Det samme må bekymringsmeldingene fra barnevernet, rusomsorgen og andre som jobber med sårbare grupper.

Den sterke historien til Liliane Ramberg (25), som begynte å ruse seg igjen da fotballtreningene med Gatelaget ble stengt ned, viser hvor alvorlig konsekvenser det strenge koronaregimet har. Og hvor urimelig utregningen av et menneskeliv kan være.

For helse handler om så mye mer enn fravær av koronasmitte og død. Det handler om å ha det bra, fysisk, psykisk og sosialt. Forskere og fagfolk har blant annet advart mot at de helsemessige kostnadene ved nedstengning, som selvmord, rus og psykisk sykdom, kan bli høye. En fersk studie utført ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken, viser for eksempel at koronatiltakene kan ha forverret den psykiske helsen til mange med psykiske vansker og rusproblemer.

Smitten i Drammen ligger nå på 166 per 100.000 innbyggere de siste fjorten dagene, ifølge statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er fortsatt høyt sammenlignet med byer som Bergen og Trondheim, men den er synkende og langt under de blodrøde ukene i november. Dette taler for at tiltakene burde kunne lempes på. For eksempel har Bergen latt ølkranene være åpne selv i ukene med høyest smitte, dog med tidligere skjenkestopp enn vanlig. Først kl. 21.30, deretter kl. 22.00.

Erfaring viser imidlertid at det er risikofylt å slippe opp for tidlig. Derfor er det også forståelig at de som må stå til ansvar overfor nasjonale helsemyndigheter dersom smittetallene begynner å stige igjen, vegrer seg. Ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) vil neppe ha statsministerens strenge pekefinger rettet mot seg en gang til. Og signalene til Drammen fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er tydelige på at smittetallene fortsatt er for høye til å lempe på reglene.

Men det er lett å kreve strenge tiltak når man ikke må betale for konsekvensene selv.

Det ville vært både rett og rimelig at regjeringen kompenserer for de strenge restriksjonene de i realiteten pålegger kommunene. Da ville det også vært enklere å videreføre tiltakene som nå rammer små kafeer, fritidstilbud og uteliv i Drammen. Aps Masud Gharahkhani foreslo nylig en ekstra kompensasjonsordning for bedrifter som rammes hardt også av lokale smitteverntiltak, men ble nedstemt av stortingsflertallet.

At også Sp og Frp vendte tommelen ned, er skuffende, og gir grunn til å spørre, slik Gharahkhani gjør, om de egentlig er interessert i å hjelpe bedrifter i byene.

Når det ikke er drahjelp å få verken fra regjering eller storting, overlates kommunene til å ta de vanskelige beslutningene selv. Etter det Drammens Tidende erfarer, skal det nå være flere rødgrønne politikere enn Ståle Sørensen (MDG) som uttrykker bekymring for de alvorlige konsekvensene tiltakene får. Presset ligger på ordføreren og gruppeleder i Ap Eivind Knudsen om å lette på flere av dem.

Egentlig skulle Drammens folkevalgte bestemme seg onsdag 16. desember for hvilke koronaregler som skal gjelde gjennom julen og over nyttår. Nå får de to dager ekstra i påvente av at Folkehelseinstituttet skal dele opp risikovurderingen i fem nye farenivåer.

Da er det bare å krysse fingrene for at vi havner i en kategori som gjør det mulig å lette på tiltakene. For det er på tide.

Enten må kommune eller stat komme det lokale utelivet til unnsetning med tiltak som hjelper dem gjennom krisa, eller så må de lempe på tiltakene. Det er helt urimelig at vi fortsetter som nå, og lar lokale næringsdrivende blø og dø – uten å tilby førstehjelp.

Reglene åpner også for at utsatte grupper ivaretas og behandles spesielt. Derfor burde en smidigere håndtering av Gatelaget vært problemfritt, slik at de kunne få trene og møtes med relativt lav smitterisiko.

Dette er den beste julegaven utelivet, Gatelaget og andre sårbare grupper kan få. Nå er det opp til politikerne i formannskapet å levere.

Les også:

Les også

Da trening ble forbudt fikk Lilly tilbakefall: – Et enormt tomrom

Les også

Erna med streng pekefinger til Drammen: Men hvordan havnet vi her?