Gå til sidens hovedinnhold

Uten bommer må vi tenke nytt. Det bekrefter fagmiljøer at vi klarer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Buskerudbyen har stukket fingeren i jorda. Skal vi klare oss uten bommer, må vi tenke nytt. Det bekrefter anerkjente fagmiljøer at vi har klart.

Det var enklere å komme til Samferdselsdepartementet med store veiprosjekter, bompengeplaner og behov for milliardinvesteringer. Skepsisen var mindre da. Det er ikke så rart. Det var mer i tråd med den tradisjonelle måten å tenke bypakker og byvekstavtaler på. Denne gangen legger vi noe på bordet som ingen har prøvd før.

LES DT-LEDER:

Les også

På tide å realitetsorientere seg

Buskerudbyen forventer ikke at staten skal se på oss med mildere øyne enn andre byområder. Åpent sinn holder lenge. Vi har fortsatt felles mål om god, bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Vi skal oppfylle samme krav. Forskjellen er at Buskerudbyen vil gjøre det med så enkle og billige tiltak som mulig.

Buskerudbyen er et samarbeid om areal- og transportplanleggingen i Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. Siden 2010 har vi fått én milliard kroner i statlige belønningsmidler. De er brukt til å styrke busstilbudet, gjøre det enklere å sykle og gå, billettene billigere og bygge pendlerparkeringer. Staten har bestemt at belønningsmidlene skal fases inn i byvekstavtaler. Kommunestyrene og fylkestinget har vedtatt at de vil ha et lokalt forhandlingsgrunnlag uten bompenger. Et solid stykke arbeid er lagt ned i kommunene og Viken for å jobbe fram forslaget, som blir offentlig i dag.

Buskerudbyen trenger mer forutsigbarhet og større økonomiske muskler. Det holder ikke å fortsette som før. Fordi vi blir flere innbyggere, kommer trafikken til å vokse uten nye tiltak. Det er mye på gang som krever mer innsats over kommunegrensene:

  • Nytt sykehus på Brakerøya.
  • Intercity-utbygging.
  • Fjordbyen.
  • Sundland.
  • Teknologimiljøet på Kongsberg.
  • Utviklingsplaner i Hokksund og andre prioriterte utbyggingsområder.

Felles bo- og arbeidsregion med pendling internt og mot Oslo spiller også sterkt inn.

Staten har et absolutt krav for å få belønningsmidler og å inngå byvekstavtale. Det er nullvekst i personbiltrafikken. Takket være godt samarbeid, har Buskerudbyen nådd målet de siste årene. Nye beregninger fra TØI og Asplan Viak bekrefter at vi kan nå nullvekstmålet uten bompenger også fremover, ved å gjennomføre tiltakene som er jobbet frem. Transportberegningene er gjort med modeller og tallgrunnlag som staten krever.

Hva er det som gjør at Buskerudbyen eventuelt kan klare seg uten bommer når ingen av de andre store byområdene gjør det?

Det ble vi om spurt om i et møte med samferdselsministeren en hyggelig halvtime fredag. Det var lett å svare på. Den viktigste forskjellen er ingen veier er med i planene. Dermed snus alle beregninger på hodet. Nye veier ville ført til enda mer biltrafikk, som må bremses med bommer om nullvekst skal nås. Heller ingen store infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken er med.

Budsjettet er redusert fra rundt 15 milliarder kroner i Buskerudbypakke 2 til rundt fem milliarder kroner nå over et drøyt tiår. Også noen av tallene staten pålegger oss å ta utgangspunkt i har endret seg. Før var prognosene for befolkningsvekst fra SSB langt høyere. Det har sin effekt på trafikkberegningene.

Så hva skal Buskerubyen faktisk gjøre?

Ikke bare for å nå nullvekstmålet i seg selv, men for å bidra til by- og tettsteder det er enkelt å reise rundt i og gode å bo i? For at næringstransporten skal komme frem, og at foreldre rekker hjem før SFO i Vestfossen stenger selv om jobben er i Drammen eller Asker?

Vi må bruke infrastrukturen vi allerede har på en smartere måte. Busstilbudet tilpasses og utvikles. Jernbanen må styrkes som ryggrad i kollektivtilbudet. Det skal bli enklere å komme seg til stasjonene og andre kollektivknutepunkt til fots, med sykkel og bil. Tilbudet må bli mer sømløst, og billettordningene mer fleksible.

Mobilitetspunkt med delebiler, elbysykler og mikromobilitet foreslås. Et raskere busstilbud med hyppigere avganger skal frakte folk på strekningen fra Mjøndalen til det nye sykehuset på Brakerøya. Ny teknologi og smart mobilitet skal tas mer i bruk. Det foreslås samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter for å bruke erfaringene fra pandemien til å tilrettelegge for mer hjemmekontor og mindre reising i jobben enn før. Oppfølging av felles areal- og transportplan må til. Parkeringstiltak, redusert fart i sentrumsområdene og prioritering av veiareal til buss, sykkel og gange står også på listen.

Kommunene og Viken må bidra med lokal egenandel. Det vil gå til prosjekter som bygger opp om nullvekstmålet i egen kommune.

Uten bommer har vi ikke råd til alt vi og andre kunne ønske seg. Alle utfordringer blir ikke løst. Det er utbygginger og planer som fortsatt må være på vent. Men tiltakene som nå foreslås, tar oss et godt stykke i riktig retning. Det vil også være et bra grunnlag for fortsatt bærekraftig byutvikling når ambisjonene om større befolkningsvekst faktisk nås.

Buskerudbyen tåler godt å bli møtt med flere forbehold og spørsmål enn andre, men først og fremst var det en åpen og konstruktiv dialog som preget fredagens møte og som partene er enige om å fortsette. Neste møte med fagetatene er allerede avtalt. Samferdselsdepartementet har vært klare på at bompenger ikke er et krav for å få byvekstavtale. Lovnaden ble gjentatt i møtet. Alt i alt gir dette et godt utgangspunkt for forhandlinger, mener vi, og er klare så snart det lokale forhandlingsgrunnlaget er ferdigbehandlet i kommunestyrene og fylkeskommunen på nyåret.

LES OGSÅ:

Les også

Ny samferdselsminister: – Vanskelig å forstå hvordan Drammen skal unngå bompenger

Les også

Klar tale fra Hareide: – Ikke se til Buskerudbyen!

Les også

Statsbudsjettet 2022: Dette får drammensregionen

Les også

Staten refser Buskerudbyen: – Står sist i køen til pengesekken

Les også

Uenige om pengekrav: – Hvordan skal Drammen bidra uten bom?

Kommentarer til denne saken