Gå til sidens hovedinnhold

Uten hardtrening vil kvinnene usynliggjøres helt til vi ikke lenger når opp til talerstoler

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kristin Gjerde (Frp) påstår at Cathrin Janøys (MDG) bruk av eldre herrer i dress som metafor for en klimafiendtlig politikk lurer innbyggerne til å tro at det er hvite, eldre menn i dress som styrer byen.

For en som oppfatta det ganske åpenbare, om enn ikke så nyskapende bildet til Cathrin Janøy, var Frp-representantens forferdelse over polarisering og populisme fornøyelig lesing, men det skal jeg la ligge nå. Jeg lurer nemlig på om Kristin Gjerdes konkrete forståelse av det språklige bildet er mer riktig enn den overførte.

For fra plassen min foran kommune-ipaden med det teamsoverførte kommunestyremøtet, har jeg sett hvordan alder og kjønn spiller en viktig rolle i hvem som deltar i den politiske debatten. I det jevne kommunestyremøtet står det menn på talerstolen tre firedeler av tida. Kvinnene som tar ordet (med noen unntak, selvfølgelig), er der gjerne i kraft av rollen som gruppeleder eller fordi de skal snakke om et saksfelt de kjenner godt.

Gjerdes svar til Janyø:

Les også

Reagerer på Janøys (MDG) skyts mot eldre menn i dress: – Vi uten penis og dress er like delaktige i denne «grå» politikken

Kvinnene er som regel godt forberedt, med et velformulert manus. Men sjøl om talen er aldri så god, blir den sjelden gjenstand for oppmerksomhet fra de som dominerer debatten. De er nemlig mest opptatt av seg sjøl og hverandre. Og de er menn med lang erfaring fra lokalpolitikken, som kjenner både forhistorien til ethvert politisk vedtak, den politiske retorikken og hverandre.

De inntar ringen, også den digitale, med en trygghet som bare finnes hos menn med makt. De sparrer hverandre med elegant fotarbeid og klinker til med en rett høyre eller venstre for å tilfredsstille pressen. Noen inntar også kommentatorboksen for å gi velmenende råd til ordføreren om alt fra votering til pauseavvikling.

Men det har vel ingen ting med kjønn og alder å gjøre? Det er jo så velmenende og hjelpsomt. Akkurat som det ikke er de rutinerte mennenes oppgave å sørge for at de unge og kvinnene slipper til i kommunestyredebatten. Vi må jo ta mer plass, må vite. Vi må lære oss kunsten å finte og kontre og sette inn en uppercut så blodet spruter over skjermen.

Uten hardtrening vil vi usynliggjøres helt til vi ikke lenger når opp til talerstoler (som for øvrig er bygd for andre vektklasser). Eller har de eldre herrene i dress et ansvar for å gjøre den politiske debatten så trygg at også lettvekterne våger seg ut i ringen?

Jeg skal innrømme at bokseringen som metafor for politisk debatt heller ikke er særlig nyskapende, men akk så slående. Det er også Cathrin Janøys dresskledde menn, sjøl om det kanskje ikke var en metafor allikevel.

Les også

Ståle Sørensen kan miste lederverv: – Det har jeg ikke hørt en dritt om

Les også

MDG-bråket fortsetter: Halve kommunestyregruppa forsvinner etter ultimatum fra lederen

Les også

Mister det politiske flertallet: – Viktig å puste med magen

Kommentarer til denne saken