Jeg har garantert bidratt til å trekke ut kommunestyremøter med markeringer og innlegg. Mang en gang.

Likevel mener jeg kommunestyret i nye Drammen nærmest når absurde nivåer i trenering, politisk spill og tomme markeringsforslag. Dette gjelder ikke alle, det er enkeltrepresentanter fra små enkeltpartier som holder hele kommunestyret på pinebenken

Ved behandling av kommuneplanen og årsplan og budsjett før jul blir det fremmet forslag i hytt og pine.

Venstre leverer en lang liste egne forslag som kun får Venstres stemmer. I tillegg leveres en lang rekke fellesforslag med en rekke partier. Og det brukes ufattelig mye tid på disse forslagene både i form av taler, replikker og deretter lange, kompliserte voteringer.

Ofte forslag uten realisme eller gjennomføringskraft og milevis fra å få et politisk flertall, forslag med eneste formål å markere seg selv og eget parti.

Vilje til å markere egne saker er definitivt større enn evnen til å utarbeide gode, gjennomarbeidede forslag fremmet fra talerstolen. Magemålet for hvilke kamper som skal velges er ikke tilstede.

Det fremmes forslag som i liten grad endrer Drammen kommune eller staker ut en politisk kurs. Markeringsbehovet hos enkelte representanter er så stort at det går ut over det politiske arbeidsmiljøet og dermed potensielt de tjenestene velgerne er avhengig av.

Siste kommunestyremøte før jul var ferdig en halvtime før midnatt, og det var dagen etter et møte som endte rundt 23-tiden. Folk har vanlig arbeid å gå til både før og etter slike møter.

Fra talerstolen ble det hintet fra flere. Én skulle ha eksamen klokken åtte dagen etter, én skulle på jobb klokken syv. Én skulle i heldags fylkestingsmøte med start kl. 9.00 dagen etterpå.

Eller hva med de ansatte i administrasjonen som har som arbeidsoppgave å være tilstede på slike møter?

Hintene blir ikke hensyntatt.

De samme enkeltpersonene fortsetter å legge frem lange kompliserte markeringsforslag og tale for disse.

Alle har rett til å markere seg selv og sin politikk i kommunestyret. Dette er en soleklar rett og plikt ingen på noe som helst vis ønsker å stikke kjepper i hjula for.

De fleste av oss har benyttet oss av den retten for å markere egne politiske saker og sikkert innimellom vært irritasjonsmomenter.

Men dette når nye nivåer nå. Vi er rett og slett utenfor skalaen for alminnelig politisk folkeskikk.

Retten til å markere seg må brukes med omhu. Den som tar ordet og fremmer forslag uten mulighet for flertall, må selv gå i seg selv og ta ansvar for hvor mange slike forslag som skal fremmes og hvor mye tid man skal bruke på disse.

Jeg tenker med gru på hvordan neste kommunestyreperiode skal bli, hvor flere med erfaring trekker seg ut og denne ukulturen får bre om seg ytterligere.

Et kommunestyremøte i nye Drammen kan fort fortone seg som en versjon av «amatørenes aften».

Jeg kunne valgt å sende dette som et internt notat til ordfører. Jeg velger heller å sende det som et innlegg i Drammens Tidende.

Da er velgerne som velger sine representanter, og det først og fremst er velgerne som bør vite hvor skoen trykker. De er vår arbeidsgiver.

Hva neste periode vil bringe er først og fremst opp til velgerne å bestemme.