– Det var helt forferdelig å se og få høre med folks egne ord hvordan krigen har foregått her. Dette må etterforskes og vi kan ikke la de skyldige gå fri, sier Huitfeldt til NRK i Kyiv.

Utenriksministeren og stortingspresidenten er de første fra det offisielle Norge som besøker Kyiv siden krigen startet i februar. NRK meldte først om besøket søndag.

Symboltung dag

De to har lagt ned kranser på Den ukjente soldats grav og ved Sankt Mikaels-klosterets minnevegg for ukrainere som har mistet livet i kampen mot russiske styrker og separatister i Øst-Ukraina siden 2014. I tillegg har de vært på feltbesøk til byene Butsja og Irpin utenfor hovedstaden.

– Det var sterkt for meg å få legge ned krans ved minneveggen. Det er viktig å huske på at Ukraina har vært i krig helt siden 2014. De sivile lidelsene har vært enorme, og det er viktig for meg å uttrykke min dype medfølelse med det ukrainske folk, sier Gharahkhani i en pressemelding fra Stortinget etter kransnedleggelsen.

Besøket skjer på en symboltung dag i Europa og Ukraina, frigjøringsdagen etter andre verdenskrig. I Ukraina ble frigjøringsdagen tidligere feiret 9. mai, som er den store seiersdagen i Russland og flere tidligere sovjetstater.

Det skyldes at den tyske kapitulasjonen ble signert etter at klokken hadde passert midnatt i Moskva. Ukraina holdt seiersdagsparader fram til 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya.

Vekket følelser

Fra 2015 har Ukraina markert frigjøringsdagen 8. mai. Kransen utenriksministeren la ned ved Den ukjente soldats grav var for å minnes de som falt under andre verdenskrig.

– Utenriksministeren og jeg er her på 8. mai hvor vi markerer vår frihet, selvstendighet og demokrati. Det er det ukrainske folk kjemper for. De skal vite at vi støtter deres kamp. De skal vinne denne krigen, sier Gharahkhani til NRK.

Stortingspresidenten kom selv til Norge som flyktning fra Iran da han var fem år gammel. Til TV 2 sier han at dette er andre gang han opplever krig på nært hold.

– Det vekker følelser i meg. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være i et land som er i krig igjen, og at det skulle være i Europa i 2022, sier stortingspresidenten til kanalen.

Åpnet ambassaden

Samme dag som det offisielle Norge for første gang besøker Kyiv gjenåpnet norske myndigheter delvis ambassaden i byen, som stengte midlertidig 24. februar.

– Det er veldig viktig at vi får til en delvis gjenåpning av ambassaden. Det gjør jo at vi kan bedre samarbeide med myndighetene i dette landet for å bygge det opp igjen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til TV 2.

EU, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania er blant landene som allerede har flyttet sine ambassader tilbake til den ukrainske hovedstaden.

Strenge sikkerhetstiltak

Det er omfattende sikkerhetstiltak rundt besøkene til Kyiv. Tidligere er utenlandske ledere blitt fraktet inn med tog. Da FN-sjef António Guterres besøkte Kyiv 28. april, ble byen samtidig rammet av russiske rakettangrep. Det skjedde under en time etter at Guterres hadde møtt pressen sammen med Zelenskyj.

Huitfeldt varslet 1. mai at hun hadde til hensikt å reise til Kyiv for å markere støtte til Ukraina og president Zelenskyj.

– Det som er viktig, er at Norge vil bidra med å gjenoppbygge det ukrainske samfunnet. Vi vil bidra med humanitær bistand og budsjettstøtte til det ukrainske folk, og vi vil bidra med våpen fordi vi vil forsvare deres rett til å beskytte sitt territorium, sa utenriksministeren til TV 2 da.