Navn: Kristin Reine, dropsprodusent og frivillig

Alder: 53

Bor: Konnerud

Før ulykken var jeg leder selv, så jeg vet hvordan det er. Jeg ville helst ansette friske folk. Jeg hører stadig folk uttale seg om at alle har en restarbeidsevne. Ja, jeg vil jobbe. Men hvem vil ansette en som bare kan jobbe 30 prosent? Det er frustrerende. Jeg er redd for at folk skal tro jeg er lat.

Den ettermiddagen i 1997 forandret alt. Plutselig så jeg to frontlys rett mot meg. «Feil! Sving!» Det er det siste jeg husker, før jeg våknet på sykehuset med to knuste bein. En mann i hasjrus hadde frontkollidert med meg, så jeg ble sittende fastklemt i bilen. Legene var usikre på om jeg måtte amputere, men klarte å lappe sammen beina mine i en åtte timer lang operasjon. Nå har jeg to valg, tenkte jeg: Grave meg ned og forbanne han som gjorde det. Eller reise meg opp og se framover. Jeg valgte å «gønne» på.

Om jeg har vært bitter? Nei, det hjelper ikke meg. Under rettssaken kom han helt alene, mens jeg hadde alle mine rundt meg. Da syntes jeg mest synd på ham. Hadde jeg ikke kjøpt meg hund, hadde jeg nok sittet i rullestol ennå. Det gjorde at jeg kom meg opp og ut. Venninna mi Sigrun er som en søster for meg. Sammen lager vi drops som vi har solgt på messer i 19 år nå. Jeg er besøksvenn i Røde Kors, hjelper til i kirken etter skoletid og er instruktør i revmatikerforeningen. Det gir meg enormt mye å gi noe til andre. Da glemmer jeg helt at jeg har vondt selv.

Tips oss

folk i nye drammen-logo.jpg 

Tre kommuner blir til én. Bli kjent med folka i nye Drammen. Hvem vil du lese om? Send inn ditt tips her

Det beste med Konnerud?

Play
00:05