Navn: Mary Bjelland

Alder: 51

Bor: Nesbygda

Dette prater jeg aldri om. Jeg later som jeg er frisk. Men jeg føler på det hele tiden, for skadene mine syns ikke utenpå. For meg er det en stor skam å være uføretrygda. Jeg kjenner på fordommene fra andre: «Du ser jo så fresh ut! Er virkelig du ufør?» Ute ser folk at jeg har stæsja meg opp. Men de ser ikke at jeg ligger nede fire dager etterpå, eller krykkene og prekestolen jeg bruker inne.

Jeg gifta meg som 17-åring og fikk datteren min på 18-årsdagen. Som 19-åring ble jeg tobarnsmor. Da yngstemann var to år, ble vi utsatt for en forferdelig bilulykke på Svelvikveien. Jeg ropte bare stopp, stopp, stopp. Så smalt det. Mannen min satt fastklemt, men jeg fikk ut ungene. Jeg brakk brystbeinet, punkterte en lunge og skadet milten. Ansiktet mitt ble så ødelagt at ungene gråt da de så meg. Datteren min turte ikke gi meg klem på et helt år. Ulykken har preget oss alle for livet.

Etter at jeg lærte meg å erkjenne at jeg må legge meg ned og slappe av når jeg har det vondt, har jeg fått det mye bedre. Men det er vanskelig for meg, som alltid har vært så ressurssterk og engasjert. Jeg syns det er litt skummelt å snakke om dette, for jeg vil ikke klage. Men det er viktig, for mange er i min situasjon. Jeg håper vår generasjon er den siste som føler skam for å være uføretrygda. Det beste i livet mitt er når jeg føler jeg er til nytte for andre.

Tips oss

folk i nye drammen-logo.jpg 

Tre kommuner blir til én. Bli kjent med folka i nye Drammen. Hvem vil du lese om? Send inn ditt tips her

Det beste med Svelvik?

Play
00:06