Meninger

Underleppa begynte å skjelve. Jeg kjente at jeg måtte puste og svelge et par ganger ekstra. På andre siden av bordet satt Tom Brekka og fortalte om hvordan det var å komme til sykehuset og se sin døde sønn. Lille Lauritz ble bare tre år gammel. Så liten og glad, med hele livet foran seg. Tilbake sto en mamma, pappa og to søsken, som sammen måtte takle det utenkelige.

Historien til Tom kom litt brått på. Jeg hadde fått et tips om at jeg burde intervjue den sindige mjøndølingen til Folk i nye Drammen, fordi han hadde noen helt uvanlige kjæledyr: Emuer. Og de digre strutsefuglene er ikke alene på gården.

Tom har hatt dyr hele livet. Fugler og fisker, kaniner og marsvin. På et tidspunkt hadde han over 150 undulater hjemme i kjelleren hos mor. Nå går det i høner, påfugl, fasan, papegøye, akvariefisk og reptiler. For å nevne noe. Det kryr av dyr hos Tom. Som fortalte meg at han har en særdeles tålmodig kone.

Har dere barn? spurte jeg, etter å ha hørt rosen av den tålmodige kona på hjemmebane. «Jeg pleier å si at vi har tre barn. To av dem lever», svarte han. Oi. Ville han fortelle om det?

For Tom er det terapi å dele. Dermed fikk ikke de sjeldne strutsefuglene hovedrollen i historien likevel.

«Alle har en historie», tenkte vi da vi startet serien Folk i nye Drammen for tre uker siden. Hver eneste dag får vi det bekreftet.

Jeg er helt stum av beundring for alle dere som hittil har åpnet dere i intervjuserien. Som for eksempel Stefan Helgesen (23) som fortalte om årevis med mobbing, og Solveig Iren Røine (36) som innrømmet at hun gjorde alle nybegynnerfeilene som fersk gründer. Kirsten Lupnaa Martinsen (67) beveget mange med historien om da hun mistet mannen sin, mens mange trakk på smilebåndet av Väinö Ulven Kultina (57) som fortalte at han er aktiv tilhenger av tjuvjakt og hjemmebrent.

Alle historier er unike og alle gjør noe med meg som får lov å lytte. Historien til Tom traff litt ekstra i magen. Den ettermiddagen måtte jeg klemme litt ekstra på mine små.

Tenk om veslejenta mi uten forvarsel skulle bli revet bort fra oss i sommer. Bare tanken er helt grusom. For familien til Tom ble det virkelighet. Kanskje bør jeg være litt mer tålmodig med vesla. For eksempel når hu skal «klare sjøl». Hele tiden. Eller når verden raser sammen av ukjent årsak.

Takk for at du deler, Tom. Takk for at du forteller åpent om sorgen og snakker om at ikke alle sørger likt. Noen liker å snakke om det, andre ikke. Alt er like normalt. Takk for at du ga meg en påminnelse om å ta vare på de små øyeblikkene i hverdagen. Jeg trur jeg må gi mine små en ekstra klem i dag også.

LES ALLE FOLK I NYE DRAMMEN-HISTORIENE HER

Serien fortsetter med et nytt intervju hver dag, men jeg trenger din hjelp. Hvem vil du lese om? Tips meg her.