Navn: Susanne Kaluza (37)

Bakgrunn: Journalist, redaktør, forfatter og næringslivsleder.

Ny jobb: Daglig leder for Litteraturhuset, som ligger ved Slottsparken i Oslo. Det er 12 ansatte i administrasjonen. Omsetningen i 2018 var 23,7 millioner kroner og årsresultatet -872.000.

– Denne jobben er åpenbart det største som har skjedd meg arbeidslivsmessig, slår Susanne Kaluza fast.

37-åringen fra Drammen har vært sjefredaktør for både Kvinneguiden og Forledre.no, og hun har vært sjef for She Community. Litteraturhuset i Oslo har hun ledet i én måned.

Har du noen gang vært redd for ikke å lykkes i lederjobbene dine?

– Ja, alltid! Særlig nå. Jeg skal lede selve Litteraturhuset! Enten kan du la frykten lamme deg, eller så kan du bruke den som en katalysator for å stå på litt ekstra hardt. Jeg pleier å bruke den til det, sier hun og legger til:

– Jeg hadde det samme da jeg startet som journalist og skulle intervjue Eva Joly, Wenche Foss og Gro Harlem Brundtland, samtidig. Det føltes bare som jeg lekte voksen. Men du må bare gjøre jobben din, forberede deg og bevise for deg selv at du klarer det.

Hva tenkte du da du fikk jobben?

– Da ble jeg så glad at jeg tror hjertet mitt nesten stoppet. Jeg var i Harry Potter-land med barna mine da jeg fikk telefonen om at jeg var innstilt som nummer én. Jeg skrek og hoppet opp og ned, og så feiret vi med å ta Galtvort-ekspressen og kjøpe litt ekstra sjokoladefrosker, haha! Jeg måtte ikke tenke meg om ett sekund, det er drømmejobben. Det var en beinhard prosess i tre måneder. Mange runder med intervjuer, matteprøve, IQ-test, verbal forståelses-test og case. Jeg tok for gitt at det var mange dyktige søkere og at jeg kanskje ikke fikk jobben. Men jeg gikk all in, for om jeg ikke fikk den skulle det jaggu ikke være for at jeg ikke prøvde.

Hvordan ble du opptatt av litteratur?

– Jeg har en storesøster som er tre år eldre enn meg, og som gikk på Brandenga før meg. Da hun var ferdig med «Da klokka klang»-boka lå den og slang hjemme, jeg fant den og lærte meg å lese. Da var jeg fem år. Siden gikk jeg alltid med nesa i en bok. Bare jeg hadde krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate var det ganske bilfritt, så da gikk jeg og leste til og fra skolen på Brandenga. Moren min var lærer og skolebibliotekar, så vi pleide alltid å dra til skolebibliotket på St. Hallvard eller gamle Drammen folkebibliotek før alle ferier og låne et tonn med bøker. Jeg slukte dem. Læreren min på Strømsø ungdomsskole, Tordis Dahlberg, stimulerte til videre leseglede også på engelsk. Å lese bøker gir en fin flukt, du får være i hodet til noen andre.

Hva var det første du gjorde da startet her?

– Jeg inviterte alle ansatte til én til én samtale med meg, og jeg satte av 1,5 time til hver. Det er de som vet aller best hva som funker, hva de er stolte av og hva vi kan endre på. Jeg synes det er et stort ansvar å ha personalansvar for folk. Vi bruker mer tid på jobben enn med familiene våre, og det er mitt ansvar at de har det braog opplever utfordring og mestring. Det tar jeg på alvor.

Har du hatt en leder du ser opp til?

– Jeg har hatt mange gode ledere. En av de første sjefene jeg hadde som var skikkelig flink, var Jane Throndsen fra Kongsberg. Da var jeg nyinnflyttet, vettskremt drammensjente på 20 og skulle begynne i store, skumle Dagbladet. Hun kom bort til meg sa at jeg bare måtte spørre henne om det var noe jeg lurte på eller trengte hjelp til. Det bare satte seg i meg. Jeg tenkte at sånn skal jeg bli når jeg kommer i posisjon at jeg kan hjelpe andre.

Har du alltid villet bli leder?

– Nei, jeg ville bli journalist. Jeg ble tilbudt ulike lederstillingeri 20-åra, men da var det for tidlig for meg, jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å komme med ennå. Jeg takket konsekvent nei til alle lederjobber de første ti årene. Jeg er ikke en som kunne ikke blitt leder for hva som helst heller. Jeg må brenne for det jeg gjør på ekte.

Du har et mål om å gjøre Litteraturhuset mer digitalt og tilgjengelig for flere enn de som bor i Oslo, hvordan skal du gjøre det?

– Først må jeg si at fra Drammen er det heldigvis veldig lett å komme seg hit. Det er 35 minutter med tog og tre minutter gjennom slottsparken, så er du her. For det andre, så handler det omhva vi kan få ut av ny teknologi. Et eksempel er podkasten vår. Forrige uke hadde vi besøk av den franske forfatteren Édouard Louis i samtale med programsjefen vår som du kan høre der. Så skal vi se hva mer vi kan gjøre for å nå ut til flere.

Hva brukte du din første lønning på?

– Jeg var statist i filmen «Høyere enn himmelen» da jeg var 11 år. På den tiden var det alltid sånn at hvis du skulle på audition for noe i NRK, så måtte du bo i Oslo eller Asker, men endelig var det vår tur og venninnene mine og jeg tok toget fra Drammen til Oslo. Jeg fikk 1.500 kroner, og for pengene kjøpte jeg en Helly Hansen-jakke.

Hva bare må du ha på kontorpulten?

– Penn og papir, jeg klarer ikke å tenke uten. Jeg må tenke med hånda.

Arbeidsgiver svarer: Hvorfor fikk hun jobben?

– Fordi hun var den som hadde mest interessante ideer om hvordan Litteraturhuset kan videreutvikles. Det er større konkurranse og en bredere medieplattform nå, alt er mer digitalt, og hun hadde de klareste tankene om det. I tillegg er hun en erfaren og veldig populær leder. Det er det vi trenger, sier styreleder Helge Jordheim.

Vet du om noen som har fått ny jobb? Legg det inn her