Navn: KariAnne Vrabel (49)

Bakgrunn: Psykologspesialist og forsker. Har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo og har jobbet 20 år på Modum Bad.

Ny jobb: Forskningsleder på Modum Bad, en institusjon som tilbyr forskningsbasert behandling av psykiske lidelser. Avdelingen har 12 ansatte, mens på hele Modum bad er de til sammen rundt 300.

Hun blir blank i øya. Bemerker det selv også. Den nye forskningslederen på Modum Bad, KariAnne Vrabel fra Hokksund, snakker om kollegene sine. Eller «flokken min», som hun kaller dem.

– Folka her, jeg er så utrolig stolt av dem!

Da 49-åringen startet å jobber på Modum Bad for 20 år siden var hun yngst. Flere av kollegene hadde jobbet der i mange år.

– Det understreket at dette måtte være et godt sted å være, sier hun.

Hun har hatt mange ulike oppgaver på instituttet, men aldri vært leder. Nå ble hun oppfordret til å søke.

– Jeg har skydd lederposisjoner, tenkt at jeg ikke er en god person til å lede. Men når muligheten åpnet seg, så tenkte jeg at der instituttet er nå, er jeg en bra person til å lede. Jeg brenner for faget, har tanker om instituttet, hva vi leverer til sykehuset og samfunnsoppdraget, sier hun.

Hun tok noen måneder i tenkeboksen før hun sa ja, gikk gjennom hva hun kunne tilføre.

– Noen av de tidligere lederne har vært prominente professorer fra USA. Så er det meg fra Hokksund, som lever et vanlig liv.

Så hva tenkte du da du fikk jobben?

– Stolthet. Da var det ingen tvil, for jeg er utrolig stolt over jobben min. Profesjonelt har jeg nærmest vokst opp her, så det å være en person som jobber på Modum Bad er en stor del av min identitet. Jeg er utrolig stolt av arbeidsplassen min, og nå skal jeg få være en av dem som skal drive det litt videre.

Hva er det som har gjort at du har jobbet her i 20 år?

– Jeg har hatt veldig tillit fra ledelsen og stor tro på det vi holder på med. Det å få være med i en intensiv og vanskelig fase av noens liv, og få være med å gjøre en forskjell i det. Vi har alltid hatt et kritisk blikk på det vi gjør her og spurt: Funker det? Og så er det en velvillighet her til å endre kurs hvis det ikke funker. Jeg har aldri følt at jeg har stivnet fast.

Hva slags leder vil du være?

– Det er spesielt å lede et forskningsinstitutt, forskere er veldig indrestyrt. Så det aller beste jeg kan gjøre er å sikre gode arbeidsvilkår og sørge for en felles strategi og retning. Og jeg vil tøyse og tulle litt, jeg liker hverdagskomikk. Vi skal ha det gøy mens vi holder på.

Hva gjør dere for å skape det gode arbeidsmiljøet?

– Noe jeg hadde gjort allerede før jeg tok over som leder, var noe jeg hadde savnet selv. Jeg startet en tradisjon for markering når vi får til noe bra. Vi som forskere skal alltid være kritiske til arbeidet og kritisere hverandre, nettopp derfor er det viktig å markere oss selv og hverandre når vi oppnår noe. Jeg laget en kurv med små flasker med bobler i. Så hver gang noen får publisert en artikkel, feires det med bobler samtidig som de forteller oss andre hva artikkelen inneholder. Hver dag klokka 11.30 spiser vi lunsj sammen, vi har sommer- og julefeiringer, forskningsmøter og vi har en hytte vi har vært på noen ganger. En sånn tur skal vi få til igjen. Også er det en uskreven regel om at den som har bursdag tar med kake.

Hvordan fant du ut at du skulle bli psykolog?

– Jeg ville bli journalist eller studere språk, jeg. Så tenkte jeg at psykologi grunnfag kan man alltid ha bruk for. På den tiden trengte man laud for å gå videre med psykologistudier og det tenkte ikke jeg at jeg skulle få, men så fikk jeg det. Så da tenkte jeg at kanskje jeg skal gjøre det? Jeg har alltid hatt en dragning mot å forstå vanskelige og komplekse ting, og er ufattelig nysgjerrig på andre mennesker. Så når jeg tenker på det i ettertid, er det ikke så tilfeldig.

I jobben din møter du mennesker, er det noe som har gjort ekstra inntrykk på deg?

– Jeg har hatt perioder hvor jeg selv har vært sliten og pasienthistoriene har berørt meg i overkant mye. Det gjør ikke nødvendigvis noe, vi blir også berørt, men vi skal helst ikke grine mer enn pasienten. Det er endringsarbeid vi driver, ikke omsorgsarbeid, men det betyr ikke at vi ikke bryr oss. Det som funker for meg da, er å snakke med kollegene mine.

Hva brukte du din aller første lønning på?

– Jeg plukket jordbær på Dramdal gård da jeg var 14 år. Jeg har lært mye av foreldrene mine om at du skal jobbe hardt. Jeg tjente 1.000 kroner, og jeg kan tenke meg at jeg kjøpte noe rart fra en Blinkkjøp-katalog.

Hva bare må du ha på kontorpulten?

– To skjermer, PC, telefon, kaffekoppen, leppepomade og briller.

Arbeidsgiver svarer: Hvorfor fikk han jobben?

– KariAnne er en faglig ener og en begavet kommunikator. Hun er synlig internt på Modum Bad og har i tillegg stort nettverk eksternt. Og så viser hun veldig stor omsorg for sine kolleger. Et usedvanlig godt lederemne, sier Lars Erik Flatø, administrerende direktør på Modum Bad.

Vet du om noen som har fått ny jobb? Legg det inn her