Dokumentarserie i fem deler

Sykehusledelsens håndtering av det påståtte refusjonsjukset ved Vestre Viken har ført til en åpen konflikt mellom ledelse og leger.  Krisen på  Patologen rammer behandlingen av kreftprøver for pasientene ved sykehusene Drammen, Kongsberg, Ringerike og Bærum.

I en dokumentarserie i fem deler belyser DT konflikten der ledelsen vil skyve ansvaret over på de ansatte i en sak der sykehuset er tiltalt.

DRAMMEN: Nøyaktig to uker etter styremøtet i april der styret hadde besluttet at de ikke ville betale foretaksboten, viste NRK Brennpunkt programmet «Legekoden».

Vi går til legen når vi er på vårt mest sårbare.Når vi virkelig trenger hjelp. Og vi stoler på dem.Nå skal du få høre om sykehusleger og fastleger som misbruker den tilliten for å tjene mest mulig penger. I et system hvor det er få sjanser for å bli tatt.
Åpningsreplikken i "Legekoden" - NRK Brennpunkt, 2. mai 2018

Dokumentaren, som ble sendt 2. mai, inneholdt sterke påstander. For første gang ble det fastslått i offentligheten at legene i Drammen hadde signert på prøver de aldri hadde undersøkt.

Play
00:37
 

«Hvor bra er det da at en lege signerer på prøver som han ikke har sett på?», spør NRK-journalisten.

«Ikke bra. Det er hele saken, at det er det som har skjedd. Og det har da utløst en høyere kode for arbeid som da åpenbart ikke har vært utført», sier styrelederen.

Dagen etter at programmet ble sendt var det styremøte i Vestre Viken.

– Se på programmet. Det viser at saken er alvorlig og vanskelig, sa administrerende direktør Nils Fredrik Wisløff til styret.

NRK-programmet Wisløff anbefalte fikk overlegene i Drammen til å rase. Samme dag var det krisemøte blant legene på Patologen. Konflikten ble betegnet som en «krig».

KRIMINALISERT: - Vi føler oss hengt ut, sier Markus Andreassen, en av overlegene på patologiavdelingen i Drammen.
KRIMINALISERT: - Vi føler oss hengt ut, sier Markus Andreassen, en av overlegene på patologiavdelingen i Drammen.(FOTO: )

– Vi føler oss kriminalisert og hengt ut, sier avdelingstillitsvalgt Markus Andreassen.

For å forstå konflikten mellom ledelsen og legene, må vi se nærmere på påstandene i Brennpunkt-dokumentaren.

Vestre Viken anmeldt for grovt bedrageri 

Påstand 1: Leger har signert på prøver de ikke har sett

Hovedpoenget i NRK Brennpunkts dokumentar er at legene i Drammen har signert for prøver de ikke har sett på. Dette var kjernen i Helfos bedragerianmeldelse.

Den påstanden kom i et tips til Helfo 25. mai 2016. Tipseren var en tidligere bioingeniør ved Patologen. Tipseren mente det kunne omfatte 20 000 prøver og inntekt på en million kroner hvert år.

I en senere samtale med Helfo fortalte tipseren at det var spesielt tre leger som var motstandere av denne praksisen. Praksisen hadde også vært oppe på legemøter. To av legene hadde sluttet ved Vestre Viken og var villige til å snakke med Helfo.

I anmeldelsen ble det vedlagt referat fra legemøter som viser at legene diskuterte signeringspraksisen i september 2011. 

I referatet fra møtet 9. september står det:

«Medsignering av remisser: Stor uenighet i legegruppen. Noen reserverer seg mot medsignering. Konklusjon: fortsette som før; noen medsignerer andre ikke. Tema tas opp til ny diskusjon senere».

Overlegene avviser bedrageri på Vestre Viken 

Tidligere patolog overbevist om signeringsjuks

To av legene som mener at det har vært signeringsjuks, har vært villig til å snakke med Drammens Tidende. Den ene jobber i dag som seksjonsleder ved et annet helseforetak. Hun er overbevist om at dette har skjedd og forteller at hun ga beskjed om at dette var en av årsakene til at hun sluttet ved Patologen. Samtidig er hun tydelig på at kreftdiagnostiseringen i Drammen var god.

– Det var de enkle prøvene som ikke ble sett på av flere leger, sier hun.

Hun avviser at hun ble instruert til å signere prøver hun ikke hadde sett på.

Den andre legen forteller til Drammens Tidende at hun mener hun ble frosset ut av stillingen sin fordi hun ikke ville signere andres prøver.

Dobbeltsigneringen på avdelingen utløste økte refusjoner fra Helfo.

Avdelingslederen som er beskyldt for å ha satt juks i system, avviser at referatene avslører signeringsjuks.

– Sånn kan ikke referatene leses. De er ment som raske skisser for å huske hva vi snakket om, men vi snakket nok om betydningen av dobbeltgranskning og viktigheten av at vi skulle signere på det vi gjorde.

Han forteller at dobbeltsignering var tiltak for å sikre at prøver ble grundig vurdert. Hensikten var å unngå unødvendige dødsfall, særlig på grunn av kreft i hudvev.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen

Dette er saken

  • Det startet som et tips. Politiet har gitt Vestre Viken en bot. Neste steg er rettssak.
  • 25. mai 2016 mottok Helfo, sykehusenes økonomiforvalter, et tips som inneholdt en svært alvorlig påstand: Avdelingslederen på Patologen i Drammen hadde instruert legene til å dobbeltsignere undersøkelser de selv ikke hadde sett på. Tipser mener dette ble gjort for å øke inntektene for avdelingen. Tipset kom fra en tidligere ansatt bioingeniør ved Vestre Vikens patologiavdeling.
  • Tipset om signeringsjuks ble opptakten til undersøkelser som førte til at Helfo valgte å anmelde Vestre Viken HF for grovt bedrageri i april i fjor.
  • I fjor høst pågikk to etterforskningsløp samtidig: A)  Et fra politiet, både mot foretak og avdelingsleder. b) Et fra PwC, revisoren til Vestre Viken, som fikk i oppdrag å levere en uavhengig granskingsrapport til styret.
  • I februar i år henla politiet saken mot avdelingslederen med begrunnelsen «intet straffbart forhold anses bevist». Etter fire måneders etterforskning konkluderte politiet med at ingen enkeltpersoner kunne straffes.
  • PwCs rapport fastslo på sin side at det bevisst var blitt overfakturert ved avdelingen, og at bare én person, nemlig avdelingsleder, var ansvarlig for «økonomiske misligheter». «En av våre ansatte har ført alle bak lyset», sa styreleder Torbjørn Almlid til mediene.
  • I løpet av noen dager i februar ble avdelingslederen frikjent av politiet, men dømt av PwC og sin egen styreleder. Senere også av NRK Brennpunkt.
  • I februar ga politiet Vestre Viken en bot på 1 million kroner for grovt uaktsomt bedrageri, men styret i Vestre Viken har i to omganger avvist foretaksboten. «Det er bare gjennom en rettslig prosess at vi vil kunne føre bevis for at foretaket er pålagt ansvar for bevisste handlinger begått av enkeltpersoner», er styreleders begrunnelse for å avvise foretaksboten.
  • Legene ved Patologen føler seg kriminalisert. Styrets håndtering og styreleders uttalelser har bidratt til krisen på Patologen.
 

Avviser instruering

Drammens Tidende har vært i kontakt med samtlige ti overleger som jobber på Patologen i dag, og har også snakket med flere tidligere ansatte, både overleger og LIS-leger som er under opplæring for å bli spesialister i patologi. Alle avviser at de har signert eller blitt instruert til å signere prøver som de ikke har vurdert.

Signerer du, er du ansvarlig. Ingen tar en sånn risiko med sitt eget navn og rykte.
Overlege Torolf Vågan på Patologen i Drammen.

– Vis meg den avdelingslederen som ikke er opptatt av inntektene, av at det kodes riktig. Den finner du ikke, sier patolog Torolf Vågan. Han avviser at det handlet om juksing.

– Det er helt feil at avdelingslederen har bedt oss signere på prøver vi ikke har sett på. Det ville da også vært helt utenkelig. Signerer du, er du ansvarlig. Ingen tar en sånn risiko med sitt eget navn og rykte, sier Vågan.

UTENKELIG. Overlege Torolf Vågan på Patologen sier det er helt utenkelig at noen tar risikoen på å signere på andres prøver uten å se på dem selv. - Da risikere du ditt eget navn og rykte, sier han.
UTENKELIG. Overlege Torolf Vågan på Patologen sier det er helt utenkelig at noen tar risikoen på å signere på andres prøver uten å se på dem selv. - Da risikere du ditt eget navn og rykte, sier han.(FOTO: )

– Det handler om hvordan vi jobbet, skulle jobbe og kvaliteten på det vi gjorde. Varsleren var ikke til stede på våre møter, som aller mest handlet om daglig drift. Det har aldri blitt sagt at vi skulle signere på prøver vi ikke har sett på, sier tillitsvalgt overlege Markus Andreassen på vegne av patologene.

Varsleren har ikke ønsket å la seg intervjue av Drammens Tidende. Til oss skriver hun i en tekstmelding at: «Jeg har hatt mine «15 minutes of fame» og ønsker ikke mer fokus på min person i denne saken».

Vi har deretter oppfordret henne til å svare på konkrete utsagn fra patologer i Drammen, som sier at «hun har ikke innsikt i det hun snakker om. Det hun sier er feil».

«Patologene blander dropsen her. Mitt varsel til Helfo sa at de var instruert – mot sin vilje – av avdelingssjef».

Politiet etterforsket saken i fire måneder. Deres konklusjon var at ingen enkeltpersoner kunne straffes. PwCs rapport nevner ikke at leger skal ha signert for prøver de ikke har undersøkt.

Eneste helseforetak som er anmeldt 

– Strengere kvalitetssikringsrutiner

På grunnlag av varslingen bestilte Helfo en sakkyndigvurdering fra Dr. Ying Chen. Hun gransket kodebruken for prøver fra 18 pasienter. Ifølge oppdragsbrevet var det prøver for pasientene det var registrert mest merarbeid på. Hun fant ingen tegn på juks. Tvert imot roste hun avdelingen i Drammen for grundig arbeid:  

« ... patologiavdelingen i Vestre Viken har strengere kvalitetssikrings-rutiner enn andre sykehus, i det benigne (godartede diagnoser) også er vurdert av 2 overleger, noe andre sykehus vanligvis ikke gjør».

«Patologiavdelinger rundt om i landet har store kapasitetsproblemer, og rutiner for kvalitetssikring er svært ulike. Tilstedeværelse av patologer ved celleprøvetaking (punksjonscytologi) skjer ikke ved de fleste sykehus i landet. Patologene i Vestre Viken bistår ved prøvetaking, – hvilket kan gi høyere takstbruk, men det øker altså prøvens kvalitet, og det kan spare pasienter for nye prøver».

KILDEKRITIKK: - Det skyldes kildekritikk, sier NRK Brennpunkts leder om NRKs bortvalg av Helfos sakkyndige i programmet «Legekoden».
KILDEKRITIKK: - Det skyldes kildekritikk, sier NRK Brennpunkts leder om NRKs bortvalg av Helfos sakkyndige i programmet «Legekoden».(FOTO: )

Vi har spurt NRK hvorfor Chens sakkyndig-vurdering ikke ble vurdert som relevant for det kritiske programmet. Vi fikk dette svaret fra Brennpunkt-redaksjonens leder, Cecilie Ellingsen:

«Det skyldes alminnelig kildekritikk. Drammens Tidende bør selv undersøke hvilke bindinger det er mellom Dr. Chen og avdelingslederen, både profesjonelt og privat. PWC omtaler rapporten som upresis og Helfos eget fagmøte har også vurdert den og kommet fram til at den ikke kan brukes, i tillegg har uavhengige patologer sagt til oss at den er faglig svak.»

Patologiavdelingen i Vestre Viken har strengere kvalitetssikrings-rutiner enn andre sykehus.
Dr Ying Chen i sakkyndigrapporten hun leverte til Helfo

Drammens Tidende har spurt NRK Brennpunkt om hva bindingene består i, men har ikke fått svar. Dr. Ying Chen og avdelingslederen avviser begge at de kjenner hverandre privat, eller omgås privat. Chen forteller at hennes habilitet ble vurdert av Helfo:

– Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å påta meg oppdraget. Jeg opplyste at jeg kjente avdelingslederen via legeforeningsarbeid, idet jeg var leder for patologforeningen og han var leder for spesialitetskomiteen i patologi. Siden Helfo fortsatt ønsket meg som sakkyndig, ba jeg om en habilitetsvurdering fra Helfo. Helfos jurister vurderte habiliteten. Først etter at min habilitet var avklart, påtok jeg meg oppgaven, sier hun til Drammens Tidende.

Drammens Tidende har bedt leder for patologforeningen i Norge, Ulla Randen om å vurdere rapporten. Hennes vurdering er slik:

«Rapporten inneholder vurdering av alle elementene som inngår i vår håndtering. Sett fra en patologs synspunkt er den korrekt. Det er synonymt med at den er troverdig.»

DOBBELTSIGNERING: Direktør Tove Lund i Helfo sier den sakkyndiges rapport bygget på en forutsetning om at to eller flere leger hadde undersøkt prøvene.
DOBBELTSIGNERING: Direktør Tove Lund i Helfo sier den sakkyndiges rapport bygget på en forutsetning om at to eller flere leger hadde undersøkt prøvene.(FOTO: )

I Helfo ble rapporten likevel ikke lagt til grunn i de videre undersøkelsene som ble utført før Helfo anmeldte Vestre Viken. Ifølge direktør Tove Lund i Helfo  skyldes det at den bygget på en forutsetning om at to eller flere leger hadde undersøkt prøvene.

Overlege: Kreftprøver blir liggende


Påstand 2: Legene fikk høyere lønn og dyre reiser

I NRK-programmet lanseres det som verken politi eller PwC har klart å oppdrive: Et motiv for å jukse.

Refusjonen fra Helfo skal ha gitt høyere lønn og dyre studiereiser til legene på Patologen.

Avdelingslederen som ble sendt ut i suspensjon i oktober og som senere signerte en sluttavtale, sier påstanden fra NRK faller på sin egen urimelighet.

– Det er HR-avdelingen som bestemmer lønna, sier overlegen.

Drammens Tidende har spurt Vestre Viken om det er slik at avdelingsleder bestemmer lønnen for overlegene på Patologen. Direktør for kompetanse i Vestre Viken Kari Jussie Lønning viser til foretakets regelverk. Hun svarer i en e-post:

«Det er slik at avdelingssjef må klarere med klinikkdirektør dersom man ønsker å gi enkeltpersoner lønn utover gjeldende overenskomst».

REGLER. Direktør for kompetanse Kari Jussie Lønning i Vestre Viken viser til regelverket i sitt svar om lønnsfastsettelse for overlegenes lønninger.
REGLER. Direktør for kompetanse Kari Jussie Lønning i Vestre Viken viser til regelverket i sitt svar om lønnsfastsettelse for overlegenes lønninger.(FOTO: )

I en annen e-post klargjør hun det ytterligere. Heller ikke en klinikkdirektør ved sykehuset kan på egen hånd justere lønnen til de ansatte. Hun skriver:

«Klinikkdirektør har konsultasjonsplikt med HR-avdelingen, for å hindre utilsiktede lønnsforskjeller innad i foretaket, også på tvers av klinikker.»

Drammens Tidende har spurt Brennpunkt-leder Cecilie Ellingsen om de har grunnlag for å si at økte refusjoner ga økt lønn til leger på Patologen i Drammen. Hennes skriftlige svar er:

«Vi har muntlige og skriftlige kilder, blant annet dokumentasjon fra politiavhør, interne dokumenter på Vestre Viken, og vi har gått gjennom personalmapper på en lang rekke overleger. De viser hvordan enkeltleger er blitt tildelt betydelige tillegg opp gjennom årene.»

Les mer om personalmapper på avveie senere i saken.

Patologene forklarer at de har fått tillegg for å inngå avtaler om utvidet arbeidstid. Det vil si at det jobbes flere timer enn ordinær 40 timers uke.

De avviser at det har vært en unormal kursaktivitet blant patologene.

KURS. - Eksisterer nesten ikke norske kurs, sier tillitsvalgt Markus Andreassen (tre fra venstre) på patologiavdelingen i Drammen. Her står han sammen med Daehoon Park, Stig Ove Brynhildsvold, MarkusEspen Norvard, Gunnar Snersrud, Silje Lesjø Brattli, Jarle Wetteland,Frøy Heggtveit og Torolf Vågan.
KURS. - Eksisterer nesten ikke norske kurs, sier tillitsvalgt Markus Andreassen (tre fra venstre) på patologiavdelingen i Drammen. Her står han sammen med Daehoon Park, Stig Ove Brynhildsvold, MarkusEspen Norvard, Gunnar Snersrud, Silje Lesjø Brattli, Jarle Wetteland,Frøy Heggtveit og Torolf Vågan.(FOTO: )

– Kurs i utlandet er helt vanlig, også for patologer i alle landets foretak. Innenfor en del av patologien eksisterer det nesten ikke norske kurs, sier Andreassen og hans kolleger på Patologen.

Trine måtte vente to måneder på svar på kreftprøvene 

Påstand 3: Frifinnelsen som forsvant

«Siktelsen mot avdelingssjefen (ble) frafalt – fordi politiet etter det Brennpunkt forstår, ikke klarte å bevise at det var han som hadde beordret den spesielle koblingen i datasystemet. Den som altså ga ekstra penger fra Helfo.»

Legekoden, NRK Brennpunkt Legekoden

Slik forteller NRK det faktum at den tidligere avdelingslederen ti uker tidligere hadde fått det han oppfattet som en frifinnelse. 22. februar hadde politiet henlagt saken mot ham som «intet straffbart forhold bevist».

Ifølge Riksadvokaten er dette en henleggelsesgrunn som kun skal benyttes der det er foretatt en ordinær etterforskning og «... bevisene med særlig styrke taler mot at det er foretatt et straffbart forhold. Formuleringen dekker for eksempel de saker som på et tidligere stadium ville ha blitt henlagt uten etterforskning som åpenbart grunnløse.»

Det nærmeste du kommer en full renvaskelse. I utgangspunktet er denne avdelingslederen å anse som helt renvasket.
Advokat Jon Wessel-Aas om henleggelseskoden politiet brukte i saken mot avdelingslederen

– En slik henleggelseskode er det nærmeste du kommer en full renvaskelse. I utgangspunktet er denne avdelingslederen å anse som helt renvasket, sier advokat Jon Wessel-Aas. Juristen fra Bing Hodneland har sin spesialisering innen medierett, opphavsrett og menneskerettigheter.

RENVASKET. - Det nærmeste du kommer full renvaskelse, sier advokat Jon Wessel-Aas om henleggelsesgrunnen politiet benyttet i saken mot avdelingslederen.
RENVASKET. - Det nærmeste du kommer full renvaskelse, sier advokat Jon Wessel-Aas om henleggelsesgrunnen politiet benyttet i saken mot avdelingslederen.(FOTO: )

– Vi mener vår gjengivelse er ryddig. Vi baserer oss ikke bare på selve henleggelsen slik den er formulert, men også på samtaler med flere politikilder. Vi gjengir advokaten til avdelingslederen sin utdyping av henleggelsesgrunn og hva hun mener dette betyr for sin klient, skriver lederen av NRK Brennpunkt-redaksjonen, Ellingsen.

Har fått urettmessige refusjoner på 17,6 millioner 

Påstand 4: «Millionavtalen»

Avslutningstemaet til NRK er «Millionavtalen» eller «Belønningen» som den også omtales som.

NRK lar bioingeniøren som varslet Helfo om refusjonsjuks, få gi sin vurdering av sykehusets sluttavtale med avdelingslederen:

«Jeg må si at jeg er ganske rystet over hvordan Vestre Viken har håndtert avdelingssjefen. At han rett og slett blir belønnet for å underslå fellesskapets midler.»

NRK beskriver i saken en sluttpakke med en maksverdi på 1,4 millioner kroner – «i stedet for å få sparken, ble han i hemmelighet belønnet med en millionsluttpakke», fastslås det i programmet.

Uriktig å fremstille den som gullkantet eller fallskjerm.
Advokat Andrea Wisløff i Svensson Nøkleby om NRKs fremstilling av avdelingslederens sluttavtale.

Den tidligere avdelingslederen for Patologen bekrefter til Drammens Tidende at han i november i fjor signerte en sluttavtale utarbeidet av sykehusledelsen. Han følte at han ikke hadde noe valg.

Han legger avtalen fram for DTs journalist og forklarer:

– Jeg fikk fire måneder som et engangsbeløp. Det skulle dekke ferie som ikke var avviklet og overlegepermisjon. I tillegg skulle jeg få 6,5 måneder med full lønn, men eventuell lønn fra annen arbeidsgiver skulle gå til fradrag, sier overlegen.

Han begynte i ny jobb ved et annet sykehus 2. januar.

– Trekker vi fra de to månedene som jeg skulle hatt tariffestet overlegepermisjon, blir det altså 1,25 månedslønner som jeg har fått i sluttvederlag, sier overlegen.

– Det er uriktig å fremstille den som en gullkantet sluttavtale eller fallskjerm, mener overlegens advokat, Andrea Wisløff.

NRKs Ellingsen skriver til Drammens Tidende at NRK har hatt tilgang til sluttavtalen.

– Vi spurte avdelingslederen om hans kommentar og via hans advokat fikk vi til svar at han ikke ønsket å uttale seg om det han anså som en konfidensiell avtale mellom ham og arbeidsgiveren, sier Ellingsen.

Politiet: Vestre Viken er skyldig i grovt bedrageri 

Dokumenter på avveie

Legene på Patologen forteller at det var en annen ting ved programmet som skapte frykt og usikkerhet. NRK Brennpunkt hadde fått tilgang til konfidensiell informasjon om den tidligere avdelingslederen. Både sluttavtale og juridiske vurderinger rundt ansettelsesforholdet ble gjengitt i NRK-programmet. Det ble også klart at NRK satt med informasjon fra politiavhør.

Ifølge Cecilie Ellingsen i NRK Brennpunkt har redaksjonen «gått gjennom personalmapper på en lang rekke overleger».

Dokumentlekkasjene har skapt opprør på avdelingen. På et allmøte på Patologen i etterkant av NRK-programmet fikk klinikkledelsen spørsmål om hvordan lekkasjen kunne skje.

– Det er klart det er problematisk at NRK har fått tak i dokumenter som er unntatt offentlighet. Vi har også spurt ledelsen i Vestre Viken om dette. De sier de ikke vet hvordan det kan ha skjedd, sier foretakstillitsvalgt for overlegene i Vestre Viken, Toril Morken.

Også Vestre Vikens toppledelse uttrykker bekymring. I et skriftlig svar til Drammens Tidende skriver direktør for kompetanse Kari Jussie Lønning at «de ser alvorlig på at interne og taushetsbelagte dokumenter er på avveie».

– Vi vet ikke hvordan det har skjedd. Vi har klare retningslinjer for både håndtering og oppbevaring av personaldokumenter, og på generelt grunnlag mener vi de ansatte kan være trygge på at slike opplysninger behandles på rett måte, skriver Lønning.

Vestre Viken avviser foretaksbot 

– Statistikk og det som sies

Drammens Tidende har spurt styreleder Torbjørn Almlid om han har dokumentasjon på at overleger i Drammen signerer på kreftprøver de ikke selv har sett på.

– Det baserer seg på statistikk og hva som sies. Det er uttalt, sier han.

– Kan du dokumentere uttalelsen? Vet du at det som sies er faktisk korrekt?

Almlid ønsket imidlertid ikke å utdype sin konklusjon ut over dette.

Tidslinje – slik utvikler saken seg

  • 25.  april 2017: Helfo, Helsedirektoratets økonomiforvalter, anmelder Vestre Viken for grovt bedrageri i perioden 2011 til 2017 på åtte millioner kroner.  
  • 2. oktober: Politiet innkaller ledelsen i Vestre Viken til møte. Der får helseforetakets toppledelse orientering om anmeldelsen.
  • 4. oktober: Styret i Vestre Viken behandler refusjonssaken første gang. Styret beslutter å engasjere sin egen revisor PwC til å gjennomføre en uavhengig granskning.
  • 9. oktober: Overlegen som leder patologiavdelingen suspenderes. Politiet sikter ham for grovt bedrageri.
  • 16 november: Avdelingslederen signerer sin egen sluttavtale. Han er fortsatt suspendert og siktet. Siste dag som ansatt i foretaket er 31. desember 2017.
  • 22. februar 2018: Politiet henlegger siktelsen mot den tidligere avdelingslederen ved Patologen som “intet straffbart forhold anses bevist”.
  • 26. februar: PwC legger fram sin rapport for styret i Vestre Viken. PwCs konklusjon er motsatt av politiets. PwC mener den tidligere avdelingslederen bevisst manipulerte datasystemet som sender refusjonskrav til Helfo. Dette skal ha foregått helt fra 2002/2003.
  • 28. februar: Politiet ilegger Vestre Viken HF en bot på en million kroner for grovt uaktsomt bedrageri.
  • 18. april: Styret i Vestre Viken bestemmer seg for å ikke akseptere foretaksboten. De ansatte stemmer mot.
  • 2. mai: NRK Brennpunkt sender dokumentaren “Legekoden”.
  • 22. mai: Politiet presiserer grunnlaget for boten til Vestre Viken HF.
  • 7. juni: Styret møtes ekstaordinært og opprettholder beslutningen om ikke å vedta boten. Forslaget fra de ansatte om å vedta boten blir nok en gang nedstemt.