DANVIK: Bak PC-skjermene sitter de med hver sine oppgaver. Noen står for utvikling, mens andre designer. Målet er å lage en labyrint som tar en vanndråpe gjennom røttene til et tre. Spillet baserer seg i stor grad på flaks, kan 21-åringen Nicolas Pedersen fortelle.
– Når man treffer vanndammer i røttene blir man større, og dermed kan man «dæsje» og med det gi næring til andre røtter. Har man ikke nok vann, blir man halvert.
Pedersen sier det har tatt tid å lage spillet, som er en del av spillutviklingsarrangement «Global Game Jam».
– Nå skal vi legge på grafikk og litt hindringer, så er vi ferdig. Jeg håper vi rekker det innen klokken 17.
Han tar oppgaven som et utfordring, og ser ikke for seg at spillet skal gjøre ham til millionær.
– Man får ikke det perfekte spillet på 48 timer. Det handler om å levere så godt man kan. Man kan ikke si nei eller være usikker. Det handler om å komme fort i gang og være en «ja-person».
Imponert
Læreren Mattis Delerud forteller at han er imponert over hva elevene får til.
– Det slutter å aldri å overraske meg. Det er sykt spennende å se hvilken retning temaet blir tolket. Noen har tolket det som digitale røtter, hvor man skal komme i bunn av en digital filstruktur, andre har tatt utgangspunkt i familierøtter hvor man skal finne slekta si, mens andre tar utgangspunkt i røtter til et tre.
Formålet med prosjektet er å skape så mye innovasjon som mulig på 48 timer, men også gjøre folk oppmerksomme på at spillutvikling er tilgjengelig for de fleste
– Det er mange myter om at man må ha enorm teknisk innsikt, og kunne programmering. Mange her har vært redd for det, men det har ingen ting med saken å gjøre. Det finnes verktøy nevøen min på fem år kan bruke uten problem.
Med- og motspillere
I et annet rom på skolen sitter Marius Holhjem Eftang (23) og resten av gruppa hans. Her har de gått bort fra det digitale og satser på et godt gammeldags brettspill.
– Vi er åtte spillere, hvor to spillere forsøker å ta livet av treet. Resten forsøker å holde liv i det ved å gi gjødsel, co₂, vann og sol, forteller han.
Han er blant elevene som har fått med seg flere medelever på prosjektet. Om det skyldes en genuin interesse for prosjektet hans, er han usikker på:
– Det kan jo være at jeg er sjarmerende, sier han og blir møtt med humring fra medelevene.
– Jeg tror det er en kul idé og et brettspill i et prosjekt hvor mange lager digitale spill.
Han har ikke noen tanker om å gjøre brettspillet viden kjent verden over, men:
– Det hadde vært gøy om vi fikk det som et spill som ble stående på skolen og kunne bli spilt i årene som kommer, så om jeg kommer tilbake om fem år, kunne jeg sett at det fortsatt sto i hylla.