Fredag 5. november presenterte endelig likestillingsminister Anette Trettebergstuen stortingsmeldinga om menneskerettigheter for mennesker med utviklingshemming. Det ble betegnet som en gledens dag av Tom Tvedt, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Meldingas tittel er: «Det handler om å bli hørt og sett». Dessverre er ikke det virkeligheten for mange mennesker med utviklingshemming i dag.

Derfor påla Stortingets flertall i forrige stortingsperiode (Ap, Sp, SV, KrF, MDG og Rødt) Erna Solbergs regjering å legge fram ei stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Kun de daværende regjeringspartiene (H, Frp og V) stemte imot.

Stortinget gikk mer detaljert til verks enn vi vanligvis pleier. Vi hadde et godt grunnlag i innstillinga fra det såkalte rettighetsutvalget under ledelse av daværende rådmann i Drammen kommune, Osmund Kaldheim. I 2016 leverte de utredningen: «På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming».

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende.

Denne uken er det SVs Kathy Lie som har ordet. Neste uke skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

Utvalget gjorde opp status: Hvordan står det til når det gjelder grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming? Det var forstemmende lesning. Utviklingshemmede diskrimineres på en rekke samfunnsområder, både gjennom direkte forskjellsbehandling og gjennom manglende tilpasning og tilrettelegging av tjenester andre tar som en selvfølge.

  • Utviklingshemmede elever får ikke utdanning av samme kvalitet som andre.
  • Utviklingshemmede har ikke tilgang til helsetjenester på lik linje med andre.
  • De har ikke samme retten til privatliv.
  • Bare 25 prosent er i arbeid.
  • De taper kampen om varig tilrettelagt arbeid.
  • De har dårligere fritidstilbud.
  • De fratas handleevne og underlegges tvangsbehandling uten at saklig begrunnelse.
  • De har ikke reell frihet til å bestemme hvor de vil oppholde seg, og hvor de vil bo.

På flere områder har utviklingen gått i feil retning.

Utvalget skisserte åtte løft for å snu utviklingen i riktig retning. Forventningene var store, men lite skjedde. Da tok Stortinget saken i egne hender og vedtok at melding skulle framlegges, med fjorten konkrete krav til innholdet basert på Kaldheimutvalgets forslag.

Lise Christoffersen

Fra Drammen.

Født i 1955.

Representerer Arbeiderpartiet.

Innvalgt på Stortinget i 2005.

Sitter i Finanskomiteen og er nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling m.m.

Meldinga kom likevel ikke. Utviklingshemmedes organisasjoner etterlyste den. Stortinget etterlyste den.

Fredag 5. november kom den, endelig. Det måtte en ny regjering til. Men som likestillingsminister Trettebergstuen ganske riktig påpekte da hun presenterte stortingsmeldinga: «Det å legge fram denne meldinga vil ikke i seg sjøl endre situasjonen for personer med utviklingshemming.»

Debatten om meldinga vil forhåpentligvis gi økt oppmerksomhet om hvordan det egentlig står til med menneskerettighetene til utviklingshemmede.

Så blir oppfølgingen krevende. Det må utformes konkret politikk fra år til år, med bevilgninger som følger med. Som forbundsleder Tom Tvedt sa: «Meldingen inneholder helt sikkert mye bra, noe som er uteglemt og noe som ikke er like bra. Vi i NFU vil følge opp.»

Det er bra. Vi ser fram til å fortsette det tette samarbeidet med organisasjonene som vi hadde under utarbeidelsen av stortingsmeldinga. «Det handler om å bli hørt og sett».

Flere innlegg fra Buskerudbenken her

Et hovedkrav fra funksjonshemmedes organisasjoner har vært å inkorporere FN-konvensjonen om rettigheter for funksjonshemmede i norsk lov. Arbeidet er igangsatt. Vi går igjennom vergemålsloven for å sikre reell medbestemmelse. Vi skal følge opp utvalget som har gjennomgått brukerstyrt assistanse. Behovet for varig tilrettelagt arbeid er kartlagt og vi starter forsøk med arbeid til unge med uføretrygd. For å nevne noe.

Gahr Støre-regjeringas statsbudsjett for 2023 har fått både ros og ris. Ros fordi vi har tatt solide omfordelende grep. De med mest må betale mer. Ros fordi vi strammer kraftig inn på oljepengebruken for å hindre at priser og renter løper løpsk og truer arbeidsplasser og folks privatøkonomi. Ros for støtten til Ukraina, at vi tar imot et rekordhøyt antall flyktninger og styrker forsvar og beredskap, samtidig som vi bistår folk med skyhøye strømregninger og styrker flere av velferdsordningene våre.

Det skal ikke underslås at noen også er skuffet. Regjeringa har blant annet fått ris for å fjerne investeringstilskuddet til omsorgsboliger. Det berører dem som foreløpig ikke har kommet langt til at søknad er innvilget. Vi ser eksempler på det i vårt eget fylke. Det gjelder blant annet utviklingshemmede. Samtidig er det viktig å være klar over at ordningen er satt på vent, ikke avviklet. Og det er fortsatt mulig for kommunene å henvende seg til Husbanken for bistand og veiledning.