I DTs store valgserie «Valget og hverdagen» kan du i den første reportasjen lese om hverdagen og utfordringene til salatbonden Anders Hørthe i Sylling.

LES SAKEN OM SALATBONDEN i SYLLING HER: Norges rucolakonge omsetter salat for 25 millioner i året

Her er de tre spørsmålene Anders Hørthe stiller stortingskandidatene i Buskerud:

1. Hvordan vil ditt parti bidra til folkehelsetiltak gjennom kostholdsendringer og bevisstgjøring av viktigheten av grønnsaker i kosthold (da tenker jeg spesielt på skolefag som mat og helse og økt tilgjengelighet av grønnsaker som mellommåltid på skoler og i offentlige institusjoner)?

2. Hvordan vil ditt parti bidra til positiv utvikling av norsk landbruk gjennom å styrke og utvikle en god skole for landbruk og hagebruk i Buskerud og Norge som kan gi oss bønder og mellomledere i norsk landbruk utvikling av landbruk basert på norsk engasjement og kunnskap?

3. Økologi er den veien resten av EU satser og markedet etterspør. Danmark går økologisk og er antakelig vår største konkurrent. Hvordan vil ditt parti bidra til økologisering av landbruket i Norge?

Trond Helleland, 1.-kandidat for Buskerud Høyre

1. Høyre vil gjøre det enklere for den enkelte å ta gode valg for egen helse og livsstil. Vi vil videreføre samarbeidet med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene og lettfattelig merking av sunne alternativer, og vi vil ha bedre tilrettelegging for sunne måltidsvaner i skolen og bidra til å spre gode erfaringer med måltids- og kostholdsarbeid i skoler og kommuner. Arbeidet vil bl.a. skje gjennom skolefag som mat og helse, bedre tilrettelagte måltider bl.a. i eldreomsorgen, og vi har sikret videreføring av opplysningskontoret for frukt og grønt finansiert over jordbruksavtalen.

 

2. For fagområdene gartnernæring og landbruk er det i dag ikke tilbud om et utdanningsløp som gir fagbrev. Vi har derfor satt i gang et arbeid for å få et tilbud med lærlingordning for gartner- og landbruksfag. Vi vurderer også behovet for mer spissede fagskoletilbud i denne sektoren, samt etablering av en voksenagronomutdanning. En videre satsing på fagmiljøene på naturbruksskolene bidrar også til økt kunnskap til og i næringen, og det er gledelig å registrere at det har vært økt søkning til disse skolene de siste årene. Å fullføre disse satsingene vil være viktig for oss i neste periode.

3. Den sterke veksten i omsetningen av økologiske matvarer som har vært de siste årene gir nye muligheter for bønder som ønsker å produsere økologisk. Vi mener at utviklingen innen økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet, slik at vi får en bedre balanse mellom den økologiske produksjonen og det som faktisk omsettes av økologiske varer. Vi vil derfor likestille støtten til økologisk landbruk med støtten til annet landbruk. I regjering har vi tatt initiativ til å utarbeide en strategi for økologisk jordbruk, noe vi vil følge opp i samarbeid med bl.a. landbruket i neste periode.

Per Olaf Lundteigen, 1.-kandidat for Buskerud Senterparti

1. Bevisstgjøring av å bruke mer plantekost er et nøkkelord for å få til kostholdsendringer, vaner legges når en er ung. To ting er grunnleggende viktig, og det er punkt en at man i grunnskolen lærer seg å lage mat, punkt to at en har fri tilgang på frukt og grønt i skolen. Når det gjelder å lage mat så må det et krafttiltak til, gjennom læreplanen for å kunne lage både pannekake, en god salatbolle og kålrotstappe. I biologiundervisningen må en ut på jordet og lære hvilke grønnsaker en dyrker i Norge, smake på dem og forstå hvor spennende det er å produsere. Dette vil gi en plantekultur som kommer til å prege ungdom i videre matvalg.    

2. Det må opprettes et nytt fagtilbud med ett års fagutdanning i landbruk, med mulighet for spesialisering innen jordbruk, hagebruk eller skogbruk, etter fullført videregående skole. Dette kan gjerne kalles fagskole, skal være offentlig finansiert og fagplanen skal være rettet mot elever som skal bli selvstendig næringsdrivende eller ønsker å ta høyere utdanning. Fagtilbudet må omfatte både produksjonsfag, økonomi og samfunnsfag (jordbrukspolitikk).

3. Økologisering betyr for meg at en skal produsere og spise jordbruksprodukter som både sikrer fruktbarheten i jorda og gir god folkehelse – altså bidrar til å bedre forstå samspillet i naturen. Det er Senterpartiets politiske mål at vi i Norge skal produsere matvarer med en bedre kvalitet enn i land rundt oss. Det har vi klart i svineholdet hvor vi ikke har multiresistente bakterier (MRSA) på gris, i motsetning til Danmark hvorav om lag 85 % av svinebesetningene er smittet. Slike norske mål koster penger, forbrukerne må derfor få fullgod informasjon om hva som er norsk kvalitet. Derved vil forbruker forstå at en skal betale mer for høyere kvalitet. Kvalitet koster, økologisering vil koste. For at forbruker skal kunne velge må kravet til merking av kvalitet på forbrukerpakningene skjerpes kraftig, enten det gjelder varer fra Norge eller utlandet. Forutsetningen for å lykkes med denne kvalitetssatsingen er at vi har et sterkt importvern slik at kvalitetsmat ikke utkonkurreres av billigproduserte varer med svakere kvalitet.

Morten Wold, 1.-kandidat for Frp

1. Fremskrittspartiet i regjering har nettopp lansert en handlingsplan (2017–2021) for kosthold og ernæring. De viktigste gruppene i den er barn, unge og eldre. Å gi barn og unge et godt kosthold er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for fremtidige generasjoner. Dette gjør vi blant annet gjennom å fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagene, skole og fritidsordninger. Et av de viktigste målene er å øke andelen 15-åringer som spiser frukt og grønnsaker en gang i uken med 50 prosent. Vi vil også styrke og videreutvikle faget mat og helse i skolen samt legge opp til informasjonskampanjer o.l. i kommunene.

 

2. Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat. Landbruket er en viktig næring i mange distrikter. Landbrukets konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, på linje med landets øvrig næringer. Det vil styrke hverdagen til bøndene. Derfor er det viktig å satse på kunnskap. Norske gårdsbruk er generasjonsbedrifter tuftet på interesser, kunnskap og et ønske om å drive godt. Næringen trenger flere ungdommer med høy kompetanse og interesse for landbruk. Dersom ikke ungdom ser for seg en fremtid i landbruket, vil næringen forsvinne om noen år. Derfor er satsingen på interesse, høy kompetanse, teoretisk kunnskap og landbruksutdanning viktig for å videreutvikle landbruksnæringen.

3.Fremskrittspartiet er positiv til å se til alternative måter å produsere mat på. Vi tror imidlertid at det økologiske matmarkedet fortsatt er litt umodent i Norge, noe som er gjenspeilet i store svingninger i både produksjon og etterspørsel fra år til år. Norge har tre jordbrukspolitiske mål som i praksis er umulige å nå samtidig:

·         15 prosent økologisk produksjon og forbruk

·         Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten

·         Reduserte utslipp av klimagasser

Økologisk produksjon gir som kjent lavere avlinger enn konvensjonell produksjon. Avlingsnedgangen er en konsekvens av det økologiske regelverket som ikke tillater bruk av kunstgjødsel og syntetiske plantevernmidler. Offisielt oppgis det en avlingsnedgang på 20–30 prosent. I virkeligheten er nedgangen større, spesielt innen kornproduksjon. Når man tar hensyn til de årene hvor det ikke høstes på grunn av grunngjødsling, brakklegging eller total ødeleggelse av avlingen som følge av ugress eller skadeangrep, er avlingsnedgangen ved økologisk kornproduksjon på ca. 50 prosent. Vi må sette oss realistiske mål innenfor økologisk produksjon.

Ståle Sørensen, 1.-kandidat for Buskerud MDG (Miljøpartiet de Grønne)

1. De Grønne vil ha en sterk satsing på preventivt helsevern. Vi ønsker større fokus på årsakene til sykdommer istedenfor kun reparasjon av dem. Vi ønsker å gjenetablere skolehager og ønsker matlaging av egenproduserte økologiske skolegrønnsaker opp som en viktig satsing i skolen, Gjennom praktisk erfaring kan elever lære seg kunnskap om økologi, økosystemer og helse. I flere kommuner har vi gått i bresjen for at kommunen betaler skolefruktordningen der dette ikke gjøres i dag. Vi ønsker en kjøttfri dag i uka i alle offentlige kantiner og institusjonskjøkkener. Vi vil fjerne statlig støtte til opplysningskontoret for kjøtt og omfordeler midlene til å stimulere til et kosthold som er i tråd med ernæringsråd.

 

2. Vi ønsker å satse på landbrukslinja som er i Buskerud og ønsker å videreutvikle denne. Norge har naturgitte gode forutsetninger for å drive med økologisk landbruk. Forholdsvis kaldt klima gir færre skadeinsekter, senere vekst av grønnsaker og frukt enn lengre sørover i Europa. Dette gir en høyere kvalitet på varene. Vi bør utnytte disse mulighetene til å bygge opp fagmiljøer innenfor spesielt økologisk landbruk. Det er da viktig til å stimulere til økt bruk av økologiske varer i Norge samtidig som vi videreutvikler fagmiljøene.

3. Dette er noe vi brenner sterkt for. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi et program for økt bruk av økologisk og kortreist mat i offentlige kantiner. Vi ønsker å fjerne moms på all økologisk mat. Vi  vil også fjerne kontrollavgiften på økologisk mat. Samtidig er det viktig å sikre inntekter til bøndene, hovedsakelig finansiert ved prisen på produktene gjennom et sterkt tollvern, og styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk.

Martin Kolberg, 1.-kandidat for Buskerud Arbeiderparti

1. En satsing på folkehelse og forebygging er høyt prioritert hos Arbeiderpartiet. Gode vaner starter tidlig i livet og derfor er skolen avgjørende for folkehelsen. Vi vil innføre et skolemåltid til alle og gjeninnføre frukt og grønt i skolen som regjeringen har kuttet. Forskningsmiljøer peker på at mat i skolen også kan være et viktig bidrag for å redusere sosial ulikhet i helse. Vi vil heller prioritere slike investeringer i fellesskapet enn skattekutt til de få.

 

2. Arbeiderpartiet setter landbruket høyt og vil satse på og investere i norsk matproduksjon. Vi skal legge til rette for økt lønnsomhet i hele verdikjeden for norsk mat og redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. Vi vil en annen vei enn Høyre og FrP. Vi vil ivareta både små og store bruk, og hele landet, ikke bare sentrale strøk. Vi vil også ivareta lokale bruk og ikke åpne for at utenlandske og nasjonale kommersielle interesser skal kunne kjøpe opp norsk jord og skog. Kunnskap og utdanning er viktig, vi prioriterer både å styrke yrkesfagene og kunnskapsmiljøene innen jord og skog.

3. Arbeiderpartiet vil styrke satsingen på økologisk landbruk. Vi vil utarbeide en helhetlig plan for økologisk landbruk og ville i forbindelse med vårt alternativ til jordbruksoppgjøret styrke støtten til dette. Vi vil ha et mål for produksjon og forbruk av økologisk mat for å gi norske produsenter forutsigbarhet. Som en del av planen vil vi bla. vurdere økonomiske virkemidler og bedre kunnskap, informasjon og oppmerksomhet om økologisk mat.

Arne Nævra, 1.-kandidat for Buskerud SV

1. Det er nok en kjent sak at SV har vært en forkjemper for et sunt, gratis måltid i skoletida. Dette kan vanskelig gjøres uten en styrking av skolebudsjettene generelt, og en lovpålagt ordning med sunn skolemat over hele landet. Et skritt på veien er frukt og grønt som mellommåltid. Det må lovpålegges for å gjøre det gjeldende i alle kommuner. SV ønsker generelt å stimulere til lavere kjøttforbruk og mer vegetabilsk kosthold. Offentlige kantiner burde gå i bresjen. Økt informasjon til befolkningen er viktig. Trolig vil en betydelig styrking av Opplysningskontoret for frukt og grønt være hensiktsmessig vei å gå.

 


 

2. Dette henger sammen med tro på utvikling av norsk landbruk generelt. En må ha tro på at norsk landbruk har livets rett og kan utvikles i bærekraftig retning. Utdanningstilbudet reflekterer denne troen. Dessverre er  den rådende troen at vi kan importere mye mat, og ikke nødvendigvis produsere så mye selv. SV ønsker en satsing på norsk kvalitetsmat, og da trengs også flere utdanningstilbud. Men i landbruket er det viktig at det ikke bare er formell utdanning som teller. Vi ønsker å innføre et kompetansebevis i landbruket tilsvarende agronomkompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse skal vektlegges som likeverdig. SV ønsker seg også mer økologisk innrettet linjer i offentlig skole som Sogn Jord- og Hagebruksskule.


3. Matjord bør forvaltes i et tusenårsperspektiv. Det betyr at økologiske driftsformer på sikt MÅ inn i større og større grad – for ikke å utarme jorda.  Det kan gi noe mindre avlinger på kortere sikt, men i et langsiktig perspektiv har vi ikke noe valg.  Økologisk drift tar også i større grad hensyn til dyrevelferd.  Dette er viktig for SV. En må sette et prosentmål for økologisk produksjon som er ambisiøst nok. Norge er på en flau jumboplass i Norden med 4,7 % økologisk areal (2014). Riksrevisjonen påpekte at vi ikke hadde tiltak sterke nok for å oppnå tidligere mål om 15 % økologisk innen 2020 (fra de Rødgrønne). Høyreregjeringen ville i landbruksmeldinga skrote hele det økologiske målet. SV ønsker minst å opprettholde det opprinnelige målet og øke innsatsen for å nå det, spesielt gjennom jordbruksoppgjøret.

Rebekka Borsch, 1.-kandidat for Buskerud Venstre

1. Venstre vil gjøre frukt og grønt mer tilgjengelig og billigere i forhold til andre matvarer. Vi ønsker nullmoms på frukt, grønt og økologiske matvarer. Dessuten går vi inn for forsøk med skolemåltid i grunnskolen og økt fokus på undervisning i sunne matvaner, lokalmat, kropp og helse. I tillegg ønsker vi flere prosjekter med skolekjøkkenhage der det er mulig, à la Geitmyra i Oslo hvor barn lærer om hvor maten kommer fra.

 

2. Venstre vil sikre at bøndene som dyrker maten vår, forvalter naturen og tar vare på dyrene, er motiverte og har høy kompetanse. Dessuten ønsker vi landbruk over hele landet. Dagens naturbruksutdanning er ikke godt nok tilpasset dem som skal eie og drive egen gård. Det er derfor behov for et bedre utdanningstilbud og styrket videre- og etterutdanning, noe Venstre vil sikre i kommende stortingsperiode.

3. Venstre ønsker at landbrukspolitikken skal prioritere helse, miljø og dyrevelferd fremfor høyest mulig produksjon. Derfor vil vi knytte overføringene til grønne verdier som biologisk mangfold og dyrevelferd. Økologisk landbruk er et viktig alternativ for å sikre varig fruktbarhet i jorda, rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet. Venstre vil derfor styrke tilbudet og etterspørselen etter økologiske varer, også ved å stimulere offentlig sektor til å kjøpe økologisk. Vi ønsker å beholde overføringene til landbruket på dagens nivå, men med mer miljøvennlig innretning.

Jørgen Harboe Wilhelmsen, 1.-kandidat for Rødt Buskerud

1. Norge må ha en mat- og landbrukspolitikk som sikrer innbyggerne mattrygghet. Det vil si at alle til enhver tid kan ha tilgang til nok, trygg, næringsrik og kulturelt akseptabel mat. For å oppfylle dette, mener Rødt at vi, som ethvert annet land, skal ha matsuverenitet, altså selv bestemme egen mat- og landbrukspolitikk. Tildelingen av midler til opplysningskontorene for landbruksprodukter må styrkes på en sånn måte at det legges vekt på informasjon og kunnskapsoppbygging om et miljøvennlig kosthold.

 

2. Rødt er for et sterkt landbruk. Norge må øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden med grunnlag i egne arealressurser. Bøndenes inntekt og produksjonsvilkår må bedres betraktelig. Dette er viktig for framtidig rekruttering til næringen og for matkvalitet og -sikkerhet. Vi trenger derfor et innovativt og miljøvennlig landbruk, med variert bruksstruktur, i hele landet. Det er viktig å ha forsknings- og utdanningsinstitusjoner som bygger opp om dette, og at ny kunnskap og ny teknologi blir tatt i bruk i produksjonen. Produksjonen må baseres på lokale forhold og ressurser, derfor må også kunnskapsutviklingen ha lokal forankring, i Buskerud som ellers i landet.

3. Økologisk forståelse av matproduksjonen er en global nødvendighet. Rødt mener produksjon etter økologiske prinsipper i norsk landbruk må styrkes, basert på allsidig dyrkingsteknikk, sikring av biologisk mangfold i plante- og husdyrproduksjon og fokus på fruktbarheten i jorda. Rødt ønsker et sterkt importvern som gjør det lønnsomt å produsere på denne måten. I Norge har vi store utfordringer med at EØS-avtalen spiser stadig større biter av vår nasjonale råderett. Regelverk basert på økonomisk profitt griper inn og overstyrer også nasjonal landbruksproduksjon. Vi ønsker å øke bruken av beiter i utmark, der store gressressurser kan utnyttes av husdyra. Det gir økologisk for, og reduserer behovet for importert korn og soya.