Gå til sidens hovedinnhold

Vær så god, Hadia. Du er fri til å kle deg som du vil

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har ikke lest boken, men har rukket å lese flommen av kritiske kommentarer om cover-bildet på Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks nye bok Frihet, en politisk og personlig historie.

Klassekampens tidligere redaktør Bjørgulv Braanen var tidlig ute og lurte på om dette var greit.

Så kom Karoline Holmboe Høibo, fakultetsdirektør for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger, som i en kronikk i Stavanger Aftenblad mente at det «rålekre fotografiet av Tajik» ødelegger for budskapet om hvor viktig fagforeningsarbeid er.

For hvorfor kler Tajik seg i myk, dypgrønn velur? spør Høibo (men er det ikke egentlig silke?). Hun mener det blir for mye glamour. Hvorfor denne utfordrende posituren? Hvorfor så høye hæler? Og er ikke skoene litt for åpne? For sensuelle? Og Gud forby: hvorfor disse blondene over bar hud?

Her var det visst mye å tolke. Noe som for så vidt er greit nok.

For det er lov å analysere politikeres påkledning. Det er jo en mening bak deres valg av plagg, frisyrer, smykker og slips. Ofte for å vise styrke og makt, andre ganger for å tone det hele ned. Som når Jonas Gahr Støre ikler seg tømmerhoggerskjorter for å se litt mer gerhardsen-aktig ut. Når Storbritannias statsminister og Brexit-general Boris Johnson ganske sikkert bevisst buster til håret for å se mer folkelig ut. Eller når tidligere SV-leder Erik Solheim konsekvent brukte ullgensere som statement for å vinne velgere på 80-tallet.

Flere internasjonale studier av velgeratferd viser at vi styres mer av følelser enn vi liker å tro. Og symboler som klær, sko, hår og tonefall er til syvende og sist med på å bringe det politiske hjem til oss. Det har en viss innvirkning på hvem vi har tillit til, hvem som virker mest overbevisende og troverdig.

Det er her Høibo bommer fullstendig, etter min vurdering. Eller «vrøvl fra ende til annen», for å sitere Tajik i VG. Responsen jeg har fått etter å ha skrevet om dette på Facebook, kan tyde på at det store flertall er enig. Både i by og bygd, og på tvers av generasjoner, kjønn og partigrenser.

For der Høibo ser et «feminisert og seksualisert portrett», ser jeg og flere med meg det helt motsatte. At fakultetsdirektøren også får assosiasjoner til 50 Shades of Grey, grenser til absurd.

Hadia Tajiks boktittel er Frihet. Og ja, dette bildet oser av frihet! Frihet til å kle seg som hun vil, utfordre tilkneppetheten, konservatismen og boredomen som Tajik kanskje har erfart og sett gjennom (organisasjons)livet.

Frihet til å pynte seg og se mektig ut. En beinstilling som sier: Ikke kødd med meg! Frihet til å være seg selv, som en miks av alt hun er. Ja, bildet kunne vært coveret på Vogue eller Elle. Og hva så? Mote er makt, faktisk en av verdens største industrier. Da ser jeg ikke poenget med å redusere det til noe annenrangs, og samtidig definere en av Norges mektigste politikere som et offer.

Det må gå an å skrive om fagbevegelsen, arbeidernes rettigheter og sosialdemokratisk politikk uten å gå med rutete skjorte eller hva nå Høibo mener ville vært mer passende. Tajik ER fra arbeiderklassen og trenger ikke late som. Derfor kan hun iscenesette seg som hun vil, og fremstår troverdig uansett om hun går i jeans eller blonder.

Tajik har muslimsk bakgrunn og vet hva kontroll av utseende og påkledning betyr. Jeg har forstått at dette er ett av temaene i boken også. Derfor er det å stille opp i flaskegrønn silke- eller velurdress, blonder og stilettos helt innafor i en bok om Frihet. Det kan til og med hende det er second hand eller kjøpt på Lindex – men det er kanskje feil det og?

Les også:

Les også

Ja til spørsmål om klær, sko og hår

Les også

Skal hilse fra mannen fra Hokksund og si: Vi blir rørt av politikere som står sammen

Kommentarer til denne saken