Vær så snill. Ikke frarøv oss i utkanten de muligheter som gode kollektivtilbud gir oss

Av

En bønn fra Siri Landa Wang, som heier på Thunberg og resten av ungdommen vår, som fortjener å komme seg dit de ønsker. Når de ønsker det. Og hjem igjen, når foreldre og foresatte savner dem. Og vice versa.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.År 2000: Sykehus, bedrifter, militære og datasystemer var fortsatt intakte etter at Millenniumskiftet gikk langt mer smertefritt enn ryktebørsen først hadde antatt.

Jeg var 14 år og full av ungdommelig overmot, med selvbruning, svart eyeliner og maskara etter alle kunstens regler, med oldefars skinnjakke og hullete jeans, klar til adgang mot livets nye veier… Svelvik. Hadde fått meg kjæreste i en annen kommune enn Sande, der jeg hadde hørt snakk om folk, men kjente få.

Følg oss på Facebook - DT Meninger

Sammen med venninner satte jeg meg på bussen, som fraktet oss fra kjente omgivelser hvor alle kjenner alle og våre foreldre kjente alle, til nye spennende steder hvor vi var litt friere. I helgene hadde jeg lørdagsjobb i Drammen. Hver lørdag i flere år busset jeg fram og tilbake til jobb. Det sto ikke på tilbud fra snille foreldre om skyss, for de tilbudene takket jeg selvsagt også ja til, men det å ta bussen var en helt vanlig og hyggelig del av ungdomstiden, for et naturlig utviklingstrekk i ungdomstiden er nettopp en søken etter mer selvstendighet og løsrivelse fra foreldrerelasjoner.

I tillegg er det naturlig å søke til nye relasjoner med andre. Og det var muligheter for det, for det gikk buss, mange busser, og Sande, Svelvik og Drammen har i mange år hatt et ganske så godt busstilbud for barn, unge, voksne og eldre, som ga muligheter til å søke seg ut fra lille Sande.

I 37 år har det vært et relativt stabilt og godt kollektivt transporttilbud mellom de gamle kommunegrensene. Helt fram til 01. januar 2020, et knapt halvår etter at store og små over hele Norge og hele verden brølte i markeringen «Klimabrølet» for en av nåtidens viktigste saker: Klimakrisen.

Dette var samme høsten som den 16-årige klimaaktivisten Greta Thunberg holdt sin verdensberømte tale og tok til tårene foran verdens ledere med det klokkeklare utsagnet: «Yet you all come to us young people for hope. How dare you? You have stolen my dreams and my childhood with your empty words.”

Rikspolitikernes intensjoner med kommunesammenslåingen og nye fylker var blant annet at det skulle bli billigere og bedre for landets befolkning og komme innbyggerne til gode. Strekningen med buss fra Selvik skole i Sande kommune til kommunegrensa mot nye Drammen er fra 01. januar 2020 nå helt innskrenket til kun 5 bussavganger i skoletiden, det vil si at det ikke lenger er noe busstilbud for denne strekningen på ettermiddager, kvelder, samt i helger og i skolens ferier. Noen dager inn i januar 2020 er vi mange som ser konsekvensene av dette.

Som fastboende på Bjerkøya, lærer ved Selvik skole og med egne barn i lokal barnehage hører og ser jeg daglig hva dette medfører av negative og svært leie konsekvenser for alle de gode mennesker i nærmiljøet mitt. Elever som må vente lenge på buss etter skoleslutt for å komme seg helt hjem i fulle busser, barnehagebarn som ikke lenger får dra på månedens tur, studenter og vikarer som ikke lenger kommer seg til og fra praksisplasser og andre jobber, pensjonister og småbarnsforeldre som er avhengig av buss for å komme seg til lege, helsestasjon og andre tilbud, og alle barn og unge som bruker buss for å komme seg til venner, trening og fritidsaktiviteter, for å nevne noen.

Og det er ikke bare alle menneskene innenfor «The missing link» mellom Selvik skole og Berger som er berørte av dette. Vi må huske at selv om Sande nå er en del av Holmestrand kommune og Svelvik er en del av Drammen kommune, så er Sande og Svelvik grensekommuner, med tett relasjon til hverandre og er selvsagt helt avhengig av kollektiv forbindelse til hverandre.

Det er så mange barn, ungdom og voksne på begge steder som er berørte, med felles videregående skole, yrkesliv på tvers av kommunegrensene, kultur-, næring- og restauranttilbud og ikke minst vennskap. Gode og langvarige vennskap og familiebånd på begge sider av grensa. Så vær så snill å ikke frarøv oss i utkanten de muligheter som gode kollektivtilbud gir oss. Når vi måtte ønske. Ikke bare med skolebussen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken