Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi husker da vi var stolte av å si at vi jobbet i Drammen kommune, i Norges beste skole. Vi var kjent for å oppjustere alle skolene, ha en felles lokal læreplan, felles utstyr, kursing av lærere og et helt eget kompetansesenter.
Framtiden var lys for drammensskolen den gangen, her skulle det satses. Men hva har skjedd?
Det er ingen tvil om at vi som er lærere i drammensskolen, brenner for elevenes beste. Men vi kjenner også på en frustrasjon over å ikke kunne oppfylle målene i læreplanen. Det er vi som har ansvar for at elevene får mulighet til å utvikle seg i alle fag. Utfordringen blir å gjennomføre det når vi mangler ressurser i skolen.
I kunst og håndverk skal vi «bruke ulike håndverktøy og elektriske verktøy for å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer på en trygg og miljøbevisst måte.»
Dette står i læreplanen, som vi plikter å følge. Men vi har ikke kunst og håndverksrom. Ei heller verktøy som gjør det mulig å oppfylle dette. Det er mye man kan lage med papp og limpistol, men det bygger ikke karriere for en fremtidig snekker.
Vi har et musikkrom, men det er uten vinduer og har knapt instrumenter. Som dere skjønner blir det vanskelig å lære elevene enkle notasjonsteknikker, som vi også plikter oss å gjøre. Det virker ikke som om Drammen kommune har lagt opp til at vi kan satse på de estetiske fagene, egnet utstyr og variasjon i undervisningen.
Vi er en skole med iPader til alle elevene, men ikke alle har tastatur. I fjor fikk femte trinn hos oss datamaskiner, og vi ble lovet at nå skulle det rulles ut til alle femteklassinger fremover. Det hadde gjort det mulig for oss å lære elever å bruke tastatur på en hensiktsmessig måte. Men når dette i år blir fjernet, og neste års femtetrinn verken har data eller sannsynligvis tastatur, er det vanskelig å jobbe mot målet som skulle vært oppfylt etter fjerde trinn, nemlig evnen til å bruke tastatur. Det er også nesten umulig å tenke seg at målet med at de skal skrive med flyt på tastatur før de er ferdige med syvende trinn, skal nås i det hele tatt.
Dette er bare noen av utfordringene vi har per dags dato. Vi har en altfor liten gymsal, vi har et lite funksjonelt musikkrom, vi har ikke kunst- og håndverksrom, vi har ikke mulighet til å drive med sløyd og vi har ikke naturfagsrom.
Vi har ikke sosiallærer, heller ikke spesialpedagoger. Likevel må vi kutte, enda mer. Og hvem går det til syvende og sist utover? Jo elevene, fremtiden vår.
På grunn av liten plass på skolen fikk vi brakker, eller en paviljong som kommunen liker å kalle dem. Og når sant skal sies er kvaliteten på luften og rommene i brakkene bedre enn inne på selve skolen. I 2022 trenger visst ikke elever like stor plass, så en måten å spare på er å fjerne brakkene som er satt opp på flere skoler. Der har vi seks klasserom, fire grupperom, to kontorer til personal og ledelsen sitter der. Bygget blir også brukt til SFO både før og etter skolen.
Blir dette bygget fjernet, må ledelsen inn i hovedbygget, som også ville gjort at vi mister fire grupperom/møterom i hovedbygget. På personalkontorene er det allerede for fullt, og dårlig luft. Så hvis ytterligere to trinn til skal inn der, så må vi i alle fall bli glad i hverandres kroppslukt.
Og hva skjer med klassene? Seks klasser skal da inn i et bygg hvor vi har ett ledig rom? Da må vi slå oss sammen, og bli større klasser. Noen klasser nærmere 30 elever. Rommene vi har er ikke dimensjonert for det. I hvert fall ikke om man ønsker samarbeidslæring.
Konsekvensen av å kutte i tilskudd til skolene er at man må si opp lærere, slå sammen klasser og gi elevene et dårligere tilbud. På vår skole må vi kutte syv pedagogstillinger. Og dette må gjøres innen fem år. Det blir mindre muligheter for å følge opp elever med spesielle behov, mindre muligheter til å ha lærere med fokus på sosiale utfordringer. Det blir rett og slett mindre tid til hver enkelt elev.
Som Utdanningsdirektoratet skriver: «Tidlig innsats er viktig for å forhindre at unge med psykiske helseutfordringer faller ut av studier og arbeidsliv.»
Selv om forebygging er kostbart for kommunen, vet vi at det er minst like kostbart å følge opp mennesker som har kommet skeivt ut.
Vi håper ikke Drammen kommune mener at det vi har nå er Norges beste skole. For da står det dårlig til i et av verdens rikeste land. I tillegg til dagens tilstand skal det nå kuttes millioner i skolesektoren. Paviljonger skal fjernes, klasser må slås sammen, skolegrenser endres, og det skal spares inn til beinet.
Nå håper vi alle som har barn i drammensskolen, eller kjenner noen som har det, eller bare brenner for at vi skal fortsette mot Norges beste skole, reiser seg og roper høyt. For dette går ikke lenger.
Vi håper og tror at rådmannen og hennes støttespillere tar til vett og endrer retning. Hvis ikke, håper vi den nye bybrua hvert fall er bred og får plass til alle elever som må gå frem og tilbake når det ikke finnes ressurser i skolen til annet materiell.
LES OGSÅ:
Leter etter ulven ved Eikern
– Det er en jobb som fortsatt må gjøres
