Ved å sikre tidlig innsats kan vi få elever som har det vanskelig tilbake på sporet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ved å sikre tidlig innsats og styrke tverrfaglig forpliktende samarbeid rundt barn og unge gjennom felles holdning, kunnskap og handling kan vi fange opp og få elever som har det vanskelig tilbake på sporet.

Allerede i stortingsmelding 16 fra 06/07 møter vi definisjonen på tidlig innsats: «Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår og avdekkes i førskolealdre, i løpet av grunnskoleopplæringen eller i voksen alder.»

I mange år har man vært bevisst på at skolen må satse på forebygging fremfor reparasjon. Mange har nok tenkt at dette gjelder tidlig identifisering av lese-, skrive og regneferdigheter og andre kognitive vansker. Dette er naturligvis viktige forhold å følge med på, men for å lykkes med å arbeide forebyggende må vi tenke i et videre perspektiv.

Vi som jobber i skolen, har alle med jevne mellomrom hatt en elev som vi har vært litt bekymret for. Hva kan være årsaken til at Lise virker så urolig eller lei seg? Kan det være noe som har skjedd hjemme? Spørsmålene kan være mange, og i voksen målestokk kanskje ikke så alvorlige. Men for eleven kan det være bekymringer som tar vekk konsentrasjonen fra skolehverdagen og læringen som skal foregå.

Mange av oss har vært utsatt for en situasjon som har gjort oss mer sårbare enn normalt. Dette kan være usikkerhet rundt jobb, sykdom, skilsmisse eller dødsfall i nær familie. Preger det oss foreldre, vet vi at barna våre tar med seg vår bekymring inn i sin hverdag. I tillegg kan barn oppleve andre negative opplevelser, som kan foregå på skoleveien og skolen, som også bekymrer dem.

Rektorspalten - Edel Karin Wøien

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten. Derfor utfordrer vi regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt rektorspalten.

Denne uken skriver rektor for Hokksund barneskole, Edel Karin Wøien.

Her trenger vi i skolen ressurser for å sette inn riktige tiltak, slik at dette ikke utvikler seg til noe mer alvorlig og sammensatt. Det handler om raskest mulig å forstå og finne ut av elevens bekymringer og finne de nødvendige tiltakene som gjør at eleven blir trygg og kan vie oppmerksomheten sin til læringen i klasserommet og ikke de tunge tankene i sitt eget hode.

I et klasserom med mange elever er det ikke alltid mulig å gripe fatt i disse utfordringene. Som lærer har man utviklet en evne til å identifisere og forstå at noe er galt, men det er ikke alltid man på en rask og god måte får tatt den nødvendige samtalen med eleven eller foresatte.

En kommune jeg jobbet i gjorde forsøk ved ha sosiallærer på barnetrinnet på samme måte som ungdomstrinnet hadde det. Dette var en redning for lærerne, som sto i mange ulike situasjoner daglig. Ikke minst var det en god støtte for elevene som visste at de kunne gå til en person som hadde tid til bare dem. Hun var utdannet sosionom og hadde et annet fagområde og tilnærming enn læreren hadde.

Sosiallæreren på min skole hadde en prosjektstilling. Vedkommende hadde tidligere arbeidet ved skolen og var sånt sett et kjent fjes for elevene. Som enhver annen ansatt på skolen, kunne hun oppsøke elever i gangene, ute i friminuttet eller i klasserommet. Ofte som en følge av at læreren hadde tipset om ulike elever som trengte en prat, men også som egen oppsøkende virksomhet. Sammen klarte vi å oppfylle oppgavene både med å identifisere elevene som var å betrakte som sårbare eller i risiko, og å iverksette tiltak tidlig.

Sammen med skolens helsesykepleier, forebyggende team og barnevern, ble det dannet en gruppe for tidlig innsats som etter samtykke kunne ta opp ulike bekymringer og vurdere hvor saken skulle sendes videre. Vi kunne invitere foreldre til samtaler og anbefale dem å ta kontakt med forebyggende team.

Sosiallæreren ble et bindeledd mellom skole, hjem og de tverrfaglige samarbeidspartnerne. Barnevernet ble ufarliggjort gjennom prosessen, kunne hjelpe til på et tidlig tidspunkt og ble sett på som hjelper og ikke motpart av foreldrene. Ved å sette eleven i sentrum jobbet vi fram felles tiltak, som hjalp eleven tilbake til det normale. Det ble en styrke i å være flere fagfolk som sammen fulgte eleven på et tidlig tidspunkt og vi unngikk en vente og se holdning, som kan være med på å vanskeliggjøre elevens mulighet til å lykkes i skolen.

Alle familier kan ha det tøft i perioder. Da kan det være godt å vite at man har noen som det er lett å komme i kontakt med, som kan hjelpe.

Andre rektorer skriver:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken