Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nok en gang blir bompenger trukket opp som en løsning på alle problemene i Drammen. Fylkesordfører Roger Ryberg og investor Terje Stykket trekker på nytt bompenger fram i et leserinnlegg i Drammens Tidende.
Fylkesordføreren klarer til og med å kalle forslaget til byvekstavtale fra Buskerudbyen, som ledes av sin egen partikollega i Drammen, som å tro på julenissen.
Forslaget er en løsning som også fylkeskommunen har stilt seg bak, og som han selv har stemt for i fylkestinget. Den gangen kom han ikke med noe kritikk av det, mens nå er det visst helt urealistisk.
Hva har skjedd etter fylkestingsbehandlingen, siden fylkesordføreren tydeligvis har mistet troen?
Både Drammens Tidende og MDG har slengt seg på hyllesten av bompenger, uten at det vil overraske så mange. Også Høyre i fylket er skeptisk til en byvekstavtale uten bompenger, og tydelige på at de i hvert fall vil ha bompenger på Svelvikveien.
Drammens innbyggere har vært tydelige på at de ikke ønsker bompenger. Og det er neppe endret seg stort siden forrige valg.
Transport er en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge, og veitrafikken står for halvparten av disse utslippene. For å redusere biltrafikken må vi ha bedre og billigere kollektivtrafikk. Forslaget til byvekstavtale fra Buskerudbyen er er en nyskapning der man oppnår nullvekstmålet uten nye veier og uten bompenger. Det er et spennende og interessant forsøk som vi støtter.
Les også
Tviler på avtale uten bommer: – Vanskelig å se for seg at Drammen får særregler
Det virker nå som «noen har snakket sammen» og bestemt seg for å skrote arbeidet med byvekstavtalen. I stedet vil de sende regningen til innbyggerne gjennom bompenger og økte utgifter.
Det er en utvikling vi i Rødt ikke vil være med på. Bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til inntekten til de som betaler. Vi er derfor imot å bruke bompenger som finansieringskilde for veibygging.
Selv om de med høy inntekt står for flere passeringer i bomringen enn de med lav inntekt, rammer det hardest folk som har dårlig råd, og som mangler alternativer til å kjøre bil når de f.eks. skal levere barn i barnehagen. I praksis kan bompenger bidra til et større geografisk og sosialt klasseskille. Derfor er bompenger med på å øke Forskjells-Norge. Det vil vi kjempe mot.
Les også
Betaler minst bompenger av storbyene: – Allerede forbigått av Tromsø
Å finansiere nødvendige forbedringer for økt framkommelighet, bedre trafikksikkerhet, mindre utslipp og bedre lokalmiljø må være en offentlig oppgave, finansiert av progressive skatter. Målet må være å få ned veitrafikken, og dermed redusere behovet for nye veier. Ikke å straffe folk gjennom bompenger for å få råd til å bygge veiene.
Forslaget til byvekstavtale fra Buskerudbyen oppnår nettopp dette, gjennom å redusere behovet for trafikk, og å satse på kollektivtilbudet, i stedet for veiutbygging.
Drammens utfordringer løses ikke ved å legge ytterligere økonomiske byrder på byens innbyggere med bompenger, selv ikke om man sukrer det ved å kalle det brukerbetaling.
Nyheter fra Drammens Tidende
Utsetter pilotprosjekt: – Nye datoer foreligger ikke ennå
Sjefen brygger selv – for å redde sommerens ølproduksjon
