Fyrverkerirestene etter nyttårsfeiringen er knapt nok nedsnødd før en ny «gladnyhet» knyttet til Svelvikveien treffer oss alle.

De av oss som daglig sitter i to køer hver vei, og trodde at dette marerittet snart er over, får vite at det knapt har begynt.

I stedet for åvære over sommeren 2022 er det knapt ferdig før påske 2023 (i Drammens Tidende 4. januar), om vi skal tro på det. Mange av oss har tenkt at «dette får vi tåle, for det blir sikkert bedre etterpå». Men blir det slik?

Skal vi tro byggeleder Bjørn Kåre Ifarness i Viken fylkeskommune,er årsaken at Drammen kommune kom inn med ønsker etter at fylkeskommunen hadde satt i gang med arbeidene. Og det trumfer åpenbart ønsket til 6.000 innbyggere i Svelvik om at marerittet må ta slutt.

Men den gang ei. Hyllemetere med forskrifter om totalprosjektering og årshjul i budsjettering setter altså ikke strek for veibyggingsprosjekter etter innfallsmetoden. Det er jo regelrett utrolig for Svelviks befolkning, som har ventet på ny vei i de siste 60 år. Der virker åpenbart ikke denne metoden, for når skal innfall trumfe en veitrase bygget for hester på midten av 1800-tallet?

Alle prosjekter har en kost/nytte, og legger man den til grunn hadde isolert sett Svelviks befolkning kommet bedre ut om dette prosjektet ikke hadde blitt gjennomført. Men for Svelvik er nytten null, og kostnaden i tid betydelig.

På nyttedelen kan man observere at formålet slett ikke er en bedre vei, men å bygge sykkelsti og bedre forholdene for Drammens myke trafikanter. Det er åpenbart et godt formål - for Drammens innbyggere. Og tiltaket er viktig for Drammens byutvikling, der bygging i området Nøste sikkert hadde gått i lås uten.

I Svelvik er sykkel ikke egnet som transportmiddel til Drammen, om man legger den øvrige veistandard til grunn. Om man ikke legger mer vekt på en 135. plass i Birken enn å komme levende fram, så er sykling utelukket,

Og har det en kostnadsdel, kan man kanskje spørre seg? Om man legger et enkelt regnestykke til grunn er svaret ja.

La oss tenke oss at 1.500 daglig, i vel 200 dager, bruker bil til jobben og forsinkes 20 minutter av dette kaoset, mens de speider etter byggeaktivitet som knapt er synlig. Legger man en moderat timepris til grunn på, la oss si 300 kroner, så koster dette gildet Svelviks innbyggere 30-40 millioner kroner i året.

Her er det ikke tallene og finregningen som er viktig, men prinsippet. Det er i denne saken enkelt. Svelviks befolkning tar alle ulemper, og får ingen fordeler.

Neste gang politikerne kommer trekkende med sykkelveier og alt som er gjort for oss i Svelvik på samferdsel, bør de inviteres til en tur med hest og kjerre langs den traseen veien er bygget etter. For politikere er tydeligvis ikke tid penger.

En ny vei til Svelvik er et «slam dunk» for å få noen hundre stemmer ekstra. Så oppgitt og forbannet er innbyggere, som bruker lenger tid til Drammen og jobb enn på 80 tallet, før byggetiltak.

Politikerne kommer pliktmessig til Svelvik på sitt stemmefiske, hvert fjerde år, ellers sees de forståelig knapt. Neste anledning kan vel være et oppmøte på samfunnshuset i 2023 i forbindelse med valg.

Da bør de forhøres om hvorfor innfallsmetoden som prinsipp for utbygging av infrastruktur ikke har virket i Svelvik siden 1850.

LES OGSÅ: