Gå til sidens hovedinnhold

Vestre Viken bør lære om åpenhet av Drammen kommune

Artikkelen er over 1 år gammel

Drammen kommune viser en langt større åpenhet om koronadødsfall enn Vestre Viken. Nå bør helseforetakene lære av kommunene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vi kan av personvernhensyn ikke gi ytterligere informasjon om den avdøde», hevder Vestre Viken og flere av de andre helseforetakene. Og frarøver samtidig offentligheten viktig, relevant og helt lovlig informasjon.

Siden 12. mars er 32 personer døde som følge av Covid-19 i Norge. Lørdag fikk vi vite at en 90 år gammel kvinne bosatt i Drammen døde ved Strømsø sykehjem samme dag. Vi fikk også vite at kvinnen hadde underliggende sykdommer. To dager før døde en kvinne i 70-årene på Drammen sykehus. Vestre Viken ville verken bekrefte dødsfallet eller gi noen som helst opplysninger før nesten et døgn etter at Drammens Tidende tok kontakt første gang.

Takket være kvinnens familie, fikk vi, offentligheten, de nødvendige opplysningene. Helseforetaket har i etterkant beklaget at informasjonen kom ut for seint, men de to eksemplene viser med all tydelighet den helt forskjellige innstillingen kommunene og helseforetakene har til åpenhet.

Det store spennet i holdninger og praksis kommer fram gjennom vår kartlegging av hvilken informasjon helseforetakene og kommunene har gått ut med etter dødsfallene. Kun når det gjelder fire av de til nå 32 dødsfallene har offentligheten fått tilstrekkelig informasjon. I noen flere tilfeller har mediene klart å frembringe ytterligere informasjon, men da via andre kilder enn myndighetene. Det handler ikke om taushetsbelagt informasjon, men om alder, bosted og hvorvidt vedkommende hadde bakenforliggende sykdommer. Dette er opplysninger som i praksis nesten aldri vil kunne identifisere den det gjelder, utover den nære krets som kjenner situasjonen fra før. Dermed kan de gis ut, uten at man bryter taushetsplikten.

Det er en klar tendens til at kommunene er mer åpne enn helseforetakene. Bare ett av sykehusene som har informert om koronarelaterte dødsfall de siste ukene, har gitt det vi mener er tilstrekkelig informasjon om dødsfallet helt fra starten. Universitetssykehuset i Nord-Norge gikk ut med informasjon om dødsfall nummer 13 onsdag 25. mars. UNN var også delaktig i pressekonferansen om dødsfall nummer 12 dagen før. I begge tilfeller opptrådte sykehuset og kommunen helt eksemplarisk og får ros fra lokale medier.

Drammen kommune og Moss kommune utpeker seg også i positiv retning. Drammens Tidende gir kommunen fortjent ros på lederplass og skriver at «åpenheten som kommunen viser, gir oss alle den tryggheten vi trenger nå».

Tilbakeholdelse av informasjon av allmenn interesse, kan utgjøre et ulovlig inngrep i informasjonsfriheten. Dette følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og praksis fra norsk Høyesterett.

Vi minner om at taushetsplikten ikke gjelder dersom opplysninger kan gis i anonymisert form. Det går fram av forvaltningslovens paragraf 13A nr 2. Helsepersonellovens paragraf 23 slår i tillegg fast at helsepersonells taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis blant annet når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, eller når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. Begrunnelsen for offentlige hensyn til utlevering av denne informasjonen har trolig aldri vært mer tungtveiende enn nå.

Allerede 18. mars påpekte Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening manglende informasjon og en uensartet praksis fra helseforetakenes side i et brev til Helsetilsynet. Det samme er vektlagt i en henvendelse til Oslo kommune 20. mars. I et brev til Statsministerens Kontor mandag ber Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg statsministeren om å ta grep for å sikre innsyn i situasjonen med koronautbrudd. Her understrekes at innsynskrav knyttet til korona har en særlig offentlig interesse og må prioriteres høyt av myndighetene.

En skulle tro at frykten for å avsløre taushetsbelagt informasjon økte når det er snakk om dødsfall i små kommuner sammenlignet med store, men det ser ikke ut til å være noen sammenheng her. Asker kommune ga for eksempel langt færre opplysninger om dødsfall nummer seks torsdag 19. mars enn det Moss kommune gjorde når det gjaldt dødsfall nummer 16 fredag 27. mars. Dette til tross for at det bor rundt dobbelt så mange innbyggere i Asker som i Moss. Blant de mest forsiktige med å gi ut informasjon til det offentlige er universitetssykehuset i landets største by.

I en tid da informasjonsbehovet i befolkningen er større en noen gang, må helseforetakene åpne mer opp og lære av kommunene. Et minimum er informasjon om alder (eventuelt aldersgruppe), kjønn, bakenforliggende sykdom og bosted. Dette er ikke taushetsbelagt, men nødvendig informasjon for offentligheten å få kjennskap til. Vestre Viken helseforetak skriver på sine nettsider at de «ønsker å være åpne og tilgjengelige for mediene og allmennheten.» Oslo universitetssykehus skriver at de «legger til rette for meroffentlighet», og Haukeland universitetssjukehus vektlegger å «vere open for innsyn og tilgjengeleg for media.» Nå må helseforetakene vise at disse ordene er noe mer enn tomme floskler forbeholdt festtalene.

Les også

Jobber for at koronapasienter skal slippe å dø alene: – Kjempevanskelig

Les også

Krever ekstraordinært møte: – Hvordan blir det om dette eksploderer?

Les også

Preget ordfører om dødsfallet: – Det blir så nært

Kommentarer til denne saken