Gå til sidens hovedinnhold

Vi  bør bekymre oss for mer enn klima

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Faren for at verdensøkonomien bryter sammen har kommet i skyggen av all oppmerksomheten om klima og det grønne skiftet.

Verdensøkonomien stagnerer om den ikke tilføres nok billig energi raskt nok. Historisk har slike perioder vært kjennetegnet av sosial uro og politisk polarisering, ja i verste fall av kriger og stater som har gått i oppløsning. Mye tyder på at vi befinner oss i en tilsvarende situasjon i dag, og i så fall vil fornybar energi som solceller og vindmøller bare være til hjelp under to betingelser.

For det det første bør den fornybare energien være vesentlig billigere enn fossil energi. Da kan energiintensive varer og tjenester produseres rimeligere, slik at flere får råd til å kjøpe dem. For det andre bør den fornybare energien kunne skaleres relativt raskt opp, slik at den kan erstatte fossil energi. Dessverre ser ikke fornybar energi ut til å oppfylle noen av betingelsene.

Det er ekstremt vanskelig å gjennomføre kostnad-nytte-analyser av fornybar energi, fordi solceller og vindmøller bare kan brukes som del av et større, fossilbasert system. Så lenge de verken skaper overskudd uten subsidier eller betaler høye skatter, gir de imidlertid ikke et positivt nettobidrag til økonomien [i].

Det totale kostnadsbildet for denne nye typen energi er negativt. Derfor er det også nesten umulig å øke andelen med energi fra solceller og vindmøller til veldig høye nivåer. Etter minst 20 år med tung subsidiering har EU bare greid å øke bidraget fra sol, vind og geotermisk energi til omtrent 10 prosent av den totale energiproduksjonen [ii].

Solceller og vindmøller produserer derfor ikke billig energi som kan erstatte den fossile. Klimafortellingen om et grønt skifte insisterer derimot nettopp på det. Denne overbevisningen om at fossil energi lett kan skiftes ut ligger til grunn både for forslagene om økte karbonskatter og for venstresidens plan om en grønn ny deal.

Tror man på substitusjon, kan energispørsmålet reduseres til et spørsmål om moral og manglende politiske vilje til å ta et oppgjør med oljenæringen og satse mer på fornybar energi. Klimafortellingen trenger ikke være sann, bare investorer kan tjene penger på den og politikere sanke stemmer.

Vi kan ikke bare gå bort fra å bruke fossil energi. Derimot kan vi risikere at den forlater oss på grunn av for lave priser. Vi kan oppleve at markedene flyter over av oljeprodukter få har råd til å kjøpe, fordi etterspørselssiden svikter.

For oljeprisene er utvinningskostnadene av mindre betydning enn det mange tror. Oljeprisene er hovedsakelig bestemt fra etterspørselssiden gjennom den mengden energikrevende produkter og tjenester forbrukerne samlet sett har råd til å kjøpe.

Desto mer lånegjeld husholdninger, selskaper og regjeringer kan oppta, desto høyere kan prisene på olje og andre energiprodukter stige. Donald Trump angriper derfor den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell for ikke å sette ned rentene raskere og kraftigere [iii]. Selv med lave renter og stigende gjeld blir imidlertid toppnoteringene for en sterkt fluktuerende oljepris stadig lavere [iv].

Når det ikke skapes nok av godt betalte vanlige jobber, vil ordinære lønnstakere ikke ha råd til å øke sin etterspørsel etter hus, biler og andre forbruksgoder produsert med økte energikostnader. Prisene vil bli for lave for energiprodusentene. De vil gå konkurs, og de fossile energiressursene vil bli liggende. Dermed vil den sivilisasjonen, som er bygd på fossil energi, kunne bryte sammen og klima- og miljøkrisen ville blitt «løst».

Den dypere årsaken til dette fenomenet beskrev Joseph Tainter i boken Collapse of Complex Societies:

For å kompensere for at investeringene i ressurs- og energiutvinning har avtakende avkasting, må det utvikles stadig mer komplekse strukturer - ikke minst teknologiske og finansielle. De samme prosessene, som tvinger samfunn til å bli mer komplekse for å løse energi- og ressursproblemer, er samtidig sosiale oppløsningsprosesser kjennetegnet av økt ulikhet og svinnende tillit.

For å tegne mer realistiske bilder av hvordan fremtiden vil se ut, trengs det derfor flere stemmer enn klimaforskernes. Det trengs økonomer som bedre kan modellere energi i sine teorier [v], og det trengs samfunnsforskere som forstår nettverksdynamikken i komplekse systemer [vi].

Ut fra et slikt bredere kunnskapsgrunnlag kan vi forvente følgende:

  1. Hvis verdensøkonomien forsetter å vokse, vil fossil energi ikke bli erstattet med sol- og vindkraft. Utslippene av klimagasser vil ikke bli redusert.
  2. Bankene vil fortsette å trykke penger og utstede kreditt i håpet om å overvinne fysiske ressursproblemer. Med mer pengedoping kan verdensøkonomien i beste fall sjangle videre fra en finanskrise til den neste.
  3. For å motvirke sosial uro vil politikerne forsøke å mildne den økonomiske ulikheten ved programmer som for eksempel universell borgerlønn.
  4. Ettersom de økonomiske fremtidsutsiktene likevel forverres, vil samfunnet sprekke opp i ulike fiendtlig leire, som vil gi hverandre skylden for miseren.

[i] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LAmLb1/skraasikkerhet-om-fornybar-energi-basert-paa-virkelighetsfjerne-modeller-sven-roegeberg

[ii] https://www.bp.com/content/dam/bp/business-sites/en/global/corporate/pdfs/energy-economics/statistical-review/bp-stats-review-2019-full-report.pdf

[iii] https://www.wsj.com/articles/trump-calls-for-a-big-fed-rate-cut-again-criticizes-central-bank-chairman-11566230832

[iv] https://ourfiniteworld.com/2019/08/22/debunking-lower-oil-supply-will-raise-prices/

[v] https://braveneweurope.com/steve-keen-labour-without-energy-is-a-corpse-capital-without-energy-is-a-sculpture

[vi] http://images.feasta.org/2012/10/Trade_Off_Korowicz.pdf

Kommentarer til denne saken