Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kontrasten i disse krisetider er slående. Vi skal ikke håndhilse og i alle fall ikke gi klemmer. Vi unngår sosiale sammenhenger både på jobb og fritid. Vi opplever frykt for helse, arbeid og økonomi. Likevel viser vi en varme og en omtenksomhet for andre som gjør dypt inntrykk.
Ingen av oss har opplevd en pandemi som dette. Stor smittefare oppleves skremmende og dramatisk for mange. Samtidig har spredningen av koronaviruset sideeffekter som vi ennå ikke har oversikt over. Vi vet at mange arbeidsplasser er i fare, at arbeidsledigheten vil stige, og at mange frykter for egen økonomi. Frykten handler derfor om mye mer enn å bli smittet av et virus. Det handler også om utrygghet i forbindelse med arbeid og økonomi.
Dette er selvsagt utfordrende for mange, ikke minst den ansvarlige som skal trygge engstelige barn eller syke naboer eller familiemedlemmer. Ekstra vanskelig er det fordi så mye er usikkert. Vi har ikke svarene ennå. Vi vet ikke helt hvordan det vil gå, hvor lenge epidemien vil vare, eller hvordan det vil se ut når krisen er over. Men det vi vet er at vi var tidlig ute med mange tiltak. Vi gjør fortsatt mye. Mange viser en imponerende innsatsvilje, en evne til solidaritet og medmenneskelighet som er rørende.
Selv om den nye kommunen bare er noen uker gammel, er det godt å se at systemet og beredskapen fungerer slik det skal. Vi har nedsatt et smittevernråd som har vært i forkant. Vi har greid å spille på den enorme kompetansen som fins i den nye kommunen. Vi har sett verdien av en større kommune som har sterkere muskler og flere strenger å spille på. God beredskap, flinke fagfolk og et tverrfaglig samarbeid gjør at vi er grundig forberedt på det som måtte komme. Ja, for det kommer til å komme mer.
I tillegg til de tiltakene som har kommet fra sentralt hold, har jeg fått mange spørsmål fra foreldre om de må betale for barnehage og SFO. Svaret på det er nei. Regningen som allerede er sendt ut, må betales, men en skal ikke betale for en tjeneste man ikke får. Likeledes har vi lagt til rette for at folk som ønsker å bruke bil i stedet for kollektivtrafikk, får parkere gratis på kommunale plasser.
Den mest imponerende innsatsen i disse krisetidene, er det Drammen kommunes egne innbyggere som står bak. Etter at kommunen sist fredag ba om frivillige for å nå ut til alle som trenger hjelp, har over 400 meldt seg til tjeneste. Mange av disse har helsefaglig bakgrunn. Dette gjør meg varm om hjertet. Det er solidaritet i praksis. Samtidig har vi sette hvor raskt og effektivitet de frivillige lag og foreninger bidrar når krisen er der, og vi har sett hvordan mangfold er en styrke. Viruset skiller ikke mellom folk, men sammen har Drammen kommunes øyne og ører sanser som oppdager ulike behov, formulert med ulike språk.
I sum viser dette en varm kommune med et stort hjerte, og erfaringen fra arbeidet med alle disse frivillige som i krisetider vil gjøre en ekstra innsats, skal vi ta med oss videre.
Jeg vet at flere av dere som har tatt kontakt for å bidra, ennå ikke fått tilbakemelding. Den kommer. Vi organiserer nå lokale team i hver kommunedel som får ansvaret for oppfølgingen av alle som har meldt sin interesse for å bidra. Dette er folk som kommer til å bli viktige for oss!
Vi har alle ulike utfordringer i hverdagen. Bare det å være lærer for egne barn, lekekamerat, og samtidig har hjemmekontor, krever imponerende multitasking og sinnsro. Vi vil jo gjerne greie alt og rekke alt.
For meg er det viktig å understreke at dette er en tid vi må skru ned forventningene. Selvsagt er det ingen som forventer at hjemmeundervisning kan kompensere for den undervisningen som skjer på skolen. Lærere og elever har digital kompetanse, men ikke på det nivået vi nå er. Det eneste vi kan forlange er at alle gjør sitt beste
Jeg har alltid lært at noe av det viktigste du kan bidra med i ditt barns læring er å skape leselyst. Les for ditt barn og la barnet ditt lese for deg. Det er veldig mye læring her. La barnet bidra med matlaging, gjør ting sammen.
I den situasjonen vi har nå, vil jeg også oppfordre alle til å være den gode naboen. Hvis naboene dine sitter i karantene eller er syke, så er dette tidspunktet for å være behjelpelig med matinnkjøp og andre gjøremål. Plutselig kan det være du og din familie som blir syke og får behov for hjelp. Da kan det være din tur til å ha behov for naboens hjelp.
Til sist vil jeg særlig berømme dere som holder hjulene i gang, som jobber i helsevesenet eller utfører øvrige samfunnskritiske jobber og oppgaver. Dere har stort ansvar, men vi er alle så takknemlig for jobben dere gjør. Det er dere som nå bærer samfunnet på deres skuldre.
Samtidig vil jeg takke dere alle. Sammen har vi vist en vilje og en handlekraft ingen visste at vi hadde. Det er dette som gjør at vi i denne krisetid, så paradoksalt som det enn høres, er blitt et varmere samfunn. Vi står samlet, vi tar vare på hverandre og vi forener hverandre i felles innsats.
Dette vi-samfunnet skal vi bygge videre på. Vi skal bli et varmere Drammen.
Sykehusansatte isoleres: – Kontakter alle pasienter de har behandlet
Slik stopper butikkene hamstringen: – En helt ekstrem situasjon
