Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Finansbransjen har i løpet av de siste årene fått et stort ansvar for å bidra til å styre økonomiske midler i grønn retning. Det betyr at bankene nå må ta sitt samfunnsansvar på alvor ved å sette reelle krav til seg selv, sine kunder og leverandører.
Bransjen jobber kontinuerlig for å ta grep innen forhold relatert til miljø- og klima, samt videreutvikle en tydelig integrering av bærekraft i sin virksomhetsstyring. I tillegg vil bankenes bedriftskunder i løpet av de neste årene både involveres i og få krav til blant annet bærekraftsrapportering og måling av utslipp.
For en del bedrifter er bærekraft kun et svevende
Men – det viser seg tydeligere enn noen gang at ved å ta bærekraft på alvor kan bedrifter redusere kostnader, tiltrekke seg flinke folk, forbedre omdømme og samtidig bidra til en forbedring av miljøet og lokalsamfunnet.
Les også
Skal bli Norges grønneste kommune – men forurensningen skyter i været
Verden står i en stor klima- og naturkrise, og vi har av FNs generalsekretær blitt bedt om å handle med «alle midler, alle sammen, samtidig». Dessverre har andre store kriser som pandemien, energikrisen og urolige økonomiske tider en tendens til å overskygge vår nødvendige handlingskraft mot langsiktige utfordringer.
I vår region har man høstet en del erfaring med klima- og miljøtiltak.
Eksempelvis har man siden 1990-tallet jobbet med å styre biltrafikken bort fra Drammen sentrum og gjennomført en stor opprensing av Drammenselva.
Les også
Stryker på klimatiltak: – Lokale storbedrifter når ikke Paris-målene
I år vedtok Drammen kommune en ny og ambisiøs klimastrategi for 2030, som blant annet skal redusere klimagassutslipp med 55 prosent. Kommunen skal bli en foregangskommune på sirkulær økonomi. I tillegg jobber lokale bedrifter med å forbedre seg ved eksempelvis gjennomføring av miljøfyrtårnsertifiseringer og innføring av nye prosesser for å kutte utslipp i bygge- eller produksjonsprosessen.
Vi har med andre ord mange gode erfaringer og forutsetninger i regionen for å ta det viktige bærekraftsarbeidet videre.
Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.
Over 5200 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner.
Miljøfyrtårn har tilpassede kriterier for over 70 ulike bransjer. Det finnes flere miljøsertifiseringer i Norge.
Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Kilde: Miljøfyrtårn
Dersom vi skal unngå at jorda varmes opp mer enn 1,5 grader, og samtidig nå nullutslipp senest innen 2050, må de globale utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030.
En del bedrifter har derfor også tatt et standpunkt om å nå et mål om netto nullutslipp innen 2050, og det blir fremover essensielt at de får til å sette hensiktsmessige, relevante, konkrete og målbare delmål underveis som skal bidra til å kutte klimagassutslipp.
Videre har EU satt i gang store tiltak med sin nye «Green Deal», og denne vil påvirke svært mange bedrifter i Norge i årene som kommer. Noen næringsaktiviteter vil bli klassifisert som «brune» og få krav til seg når det gjelder omstilling.
Les også
Hjertesukk: – Ganske symbolsk at toppkandidatene ikke gidder å høre på hva vi har å si
Med dagens nedslående utsikter for planeten er det essensielt at alle aktører i samfunnet trekker i samme retning. Her må vi ha med offentlige instanser, finansinstitusjoner, store internasjonale og nasjonale virksomheter, lokale bedrifter, samt gründere som tør å tenke nye tanker.
Vi har nådd et kritisk punkt hvor vi ikke noe annet valg enn å jobbe sammen for å skape gode løsninger som trekker i riktig, grønn retning.
Så da gjenstår spørsmålet: tar din bedrift bærekraftsutfordringen?
Les også disse sakene
Naturkrisa krever lokale løsninger
Hvis Svelvik skal bevares som «sørlandsby» må det handles raskt
