Vi hyller folk i helsetjenesten nå. Hvorfor ikke hylle dem hele året?

Av

Når alt dette er over, husk på den fantastiske jobben mennesker som jobber med transport, i fengsel, frisør, dagligvare og ikke minst helsetjenesten gjør.

DEL

MeningerI denne koronakrigen vi er inne i nå, snakker vi ofte om en felles dugnad. En felles dugnad hvor vi jobber sammen for å overleve krigen.

Vi skal holde avstand til hverandre, være ekstremt renslige og aller helst holde oss hjemme så mye som mulig. Nå som vi er midt i dette kaoset, kan det være lett å fokusere på hva en selv mister. Vi har mistet muligheten til å være med vennene våre, mistet muligheten til å dra på skole og jobb, mistet muligheten til å dra på hytta, og mye annet.

Men, det er ikke dette vi skal ta med oss når krigen er over.

Det vi må ta med oss, er at det er andre som ikke har muligheten til å ha hjemmekontor, mennesker som ikke har tid til å dra på hytta.

Mennesker som jobber i transportsektoren for eksempel. Jeg har snakket med en mann som forteller om hvor ofte persontransport blir glemt. Han fortalte om hvordan de må kjøre mennesker til dialyse og annen livsviktig behandling på sykehus.

Det er også drosjesjåførene som ikke får betalt for antall timer de er på jobb, men tiden de bruker. Drosjesjåfører som ikke vet om de som setter seg inn i bilen deres, er smittet eller ikke. De prøver sitt beste på å sprite bilene og unngå smitte, men den harde sannheten er at disse sjåførene lett blir ofre for krigens farer.

Det er også fengselsbetjentene. De har samfunnskritiske jobber, men kanskje ikke en jobb vi tenker på så ofte til daglig. Disse menneskene som gjerne skulle vært hjemme og beskyttet seg selv.

Det er så mange andre. Butikkmedarbeidere, for eksempel,og butikkeiere. Kommer de ikke på og butikken stenger, blir det ikke mye igjen når krigen er over.

Frisører, massører og tatovører. Disse yrkesgruppene må stenge bedriften sin nå, men de har ingen garanti for at jobben fortsatt er der når etterkrigstiden kommer.

Så har vi selvfølgelig helsetjenesten. Helsetjenesten som ikke bare er her for oss nå, men igjennom hele livet vårt. Helsetjenesten som vi generelt må sette mer pris på også når krigen er over.

Jeg har et nært familiemedlem som jobber i helsetjenesten. Han har ikke tid til å svare på meldinger. Han har så vidt tid til å spise og dusje, men dette er ikke nytt. Det er bare enda sterkere nå. Det er mye han ikke har kunnet være med på fordi det har vært en krise på jobb. Det samme gjelder for mange andre som jobber i helsetjenesten.

Alle disse jobbene jeg har nevnt er viktige for samfunnet vårt. Det er mange flere også, som jeg ikke har nevnt. Men et fellestrekk for alle er at vi tar dem for gitt.

Drosjene er der uansett, fengslene er alltid bemannet, butikkene er åpne til oppsatte åpningstider, frisørene er der når vi må stusse håret og helsetjenesten er der når jeg skader meg.

Nå som vi ser hvordan koronakrigen viser hvor avhengig vi er av alle disse menneskene vi vanligvis tar for gitt, må vi gjøre noe med det. Det er mange som hyller helsetjenesten nå, hvorfor hyller vi dem ikke hele året? Det de gjør er like viktig når vi ikke er i krig.

Slik de jobber nå, til alle døgnets tider er ikke uvanlig for dem. Så nå som det har gått opp for oss hvor hardt de jobber, kanskje vi kan støtte dem når dette er over også?

Vi vet ikke når krigen er ferdig, men vi vet med sikkerhet at etterkrigstiden blir tøff. Den blir vanskelig for mange bedrifter og mange familier.

Når dette er over, husk på det du tenker på nå. Husk på den fantastiske jobben mennesker som jobber med transport, i fengsel, frisør, dagligvare og ikke minst helsetjenesten gjør. Husk på at mens du er sur for at du ikke kan dra på hytta, er det folk som jobber på sykehus som ikke har sovet på 36 timer.

Mens du skulle ønske du kunne se vennene dine i virkeligheten, er det noen som ikke har sett familien sin på lenge fordi de må jobbe.

Så husk på dem hver dag, ikke bare nå, for jobben de gjør er alltid viktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags