Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I disse dager skal Stortinget behandle en ny integreringslov. Dette er på høy tid.
Er det noe som ikke fungerer i dette landet, så er det integreringen. Denne påstanden vil selvsagt mange være uenige i, for alle kjenner en innvandrer som både snakker norsk og som jobber. Ja, det finnes utvilsomt gode eksempler, men ser man stort på det, så fungerer ikke integreringen i det hele tatt.
Innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresentert på de aller fleste negative statistikker, de omgås i svært liten grad andre nordmenn, bosetningsmønsteret viser at innvandring fører til en alvorlig splittet befolkning og det koster samfunnet enorme summer. Vi kan ikke lenger lytte til de som skjønnmaler situasjonen fordi en og annen innvandrer slumper til å lykkes i Norge.
For meg er ikke innvandring noe problem i seg selv. Jeg bryr meg ikke om hvem som kommer eller hvordan de ser ut, så lenge de lærer seg språket, respekterte våre verdier, forsørger seg selv og blir positive bidragsytere i vårt samfunn. Dessverre er ikke dette tilfelle i dag.
Av de 800.000 innvandrerne som bor i Norge, er litt over halvparten fra Asia og Afrika. Det er enorme forskjeller på hvordan de forskjellige innvandrergruppene gjør det i Norge.
For meg er god integrering oppnådd når innvandrerbefolkningen i minst mulig grad skiller seg statistisk fra øvrig befolkning. Svensker og europeiske innvandrere skiller seg i liten grad fra nordmenn på arbeidsdeltakelse. Faktisk jobber ofte europeiske innvandrere mer enn oss nordmenn. Innvandrere fra Afrika og Asia derimot, skiller seg svært negativt ut og deltar i mye mindre grad i arbeidslivet.
Jon Helgheim fra Buskerudbenken:
Noen ganger må samfunnet sette grenser for hva som er greit i religionens navn
Som en hovedregel er det slik at de som ikke jobber må bli forsørget av dem som jobber. Blir det mange å forsørge og få til å betale regningen, så har vi et problem. Denne effekten er den største trusselen mot dagens velferdssamfunn.
Brochman-utvalget har laget grundige rapporter som tar for seg konsekvenser og kostnader ved innvandring. Disse beregningene viser at hver ikke-vestlig innvandrer koster samfunnet i snitt 8 millioner kroner gjennom sitt livsløp.
Siden 2012 har vi tatt inn 165.000 ikke-vestlige innvandrere i landet. Dersom vi ganger 165.000 med 8 millioner, så har vi bare siden 2012 pådratt oss livsløpskostnader på over 1.300 milliarder kroner. Det er så svimlende høye summer at jeg tror det er vanskelig å ta det innover seg. Høy innvandring og dårlig integrering er noe alle taper på, også innvandrerbefolkningen. Er det noe vi er flinke på i dette landet, så er det å pøse penger inn i integreringstiltak som vi ikke vet om fungerer, eller som vi vet ganske godt at ikke fungerer.
I 2013 slet Drammen kommune med svært høy andel unge sosialhjelpsmottakere, slik vi nå på nytt gjør. Det var en stor overrepresentasjon av unge innvandrere blant disse. Det ble brukt store summer på prosjekter for å få disse bort fra sosialhjelp og over i arbeid, uten at noe fungerte.
Til slutt ble det bestemt å ta i bruk aktivitetsplikt. Unge sosialhjelpsmottakere ble møtt med en plakat der det sto at alle mellom 18 og 24 år som trenger sosialhjelp, må begynne å møte opp hos Kirkens Bymisjon for å gjøre en innsats. Etter å ha kastet bort massevis av penger på prosjekter som ikke fungerte, klarte da Drammen kommune med dette å halvere antall unge sosialhjelpsmottakere – med en plakat og et billig tiltak.
Noen kunne faktisk velge å gjøre noe annet, men gadd ikke før de ble pushet. Det skal ha blitt sagt ting som «skal det være så vanskelig her hos Nav, så kan jeg like godt finne på noen annet», så ruslet de ut og fant på noe annet, som for eksempel å ta opp skole eller takke ja til en jobb hos noen bekjente. Og de som ikke kunne finne på noe annet, hadde plutselig noe meningsfylt å gjøre.
Jeg møtte for noen år siden en gjeng ungdommer som hadde vært gjennom Drammen kommunes aktivitetsplikt. De sa at det «tuppet i ræva» som de fikk fra Nav Drammen, er den beste hjelpen de noen gang har fått. Det var sterkt å høre. I en årrekke har nemlig Frp stått ganske alene om å mene at vi må stille krav. De andre har kalt det usolidarisk og brutalt. Nå kom altså en gjeng som hadde blitt utsatt for dette og sa det er den beste hjelpen de har fått.
Vi må altså stille mange flere tydelige krav. Innvandrere som ønsker å bosette seg i Norge bør signere en samfunnskontrakt hvor de samtykker i å rette seg inn under Norges lover, normer og regler, samt respekterer våre frihetsverdier. De må bli grundig forklart hvordan vi gjør ting her og hva som forventes, og dersom de bryter dette, kan vedkommende miste oppholdstillatelsen.
Frp kommer til å fremme en rekke konkrete forslag i forbindelse med den nye integreringsloven. Det er på tide å gjøre radikale endringer i norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Dette er helt avgjørende for å gi innvandrere en fear sjanse til å lykkes, for å unngå at velferdssamfunnet bukker under og for å unngå svenske tilstander.
Andre representanter fra Buskerudbenken:
Jeg savner en kommuneledelse med visjoner for det nye sykehusområdet
Ingen kan se for seg betydelige lønnshopp i nær framtid. Derfor fryser vi politikerlønninger
Koronakrisa - hva kan vi lære, og har dette noe med 1. mai å gjøre?
