I kjølvannet av terrorhendelsene ved Per på Hjørnet og London Pub i Oslo med to drepte og 21 skadede har det vært et lite ordskifte lokalt i drammenspressen. Siste tilskudd er Senterpartiets Simon Nordanger som i sintt innlegg i Drammens Tidende mener at ordskiftet har forlatt et liberalt standpunktog tipper over mot det autoritære.

Når man har mer fokus på siktet enn målet, er det for gjort å bomme litt. Bakteppet er altså en terrorhendelse som tilsynelatende kan ha sitt fundament i ekstremistisk islam med et mål om å ramme Pride og LHBTQ+-bevegelsen. Drammens Tidendes artikkel i etterkant, basert på en ringerunde til en rekke trossamfunn,bekreftet at det sitter langt inne å akseptere denne gruppen blant muslimer.

Nå mener jeg ikke at noen muslimske menigheter i Drammen eller andre steder i landet støtter ekstrem vold eller vold i det hele tatt, men det er en bemerkelsesverdig unnfallenhet i å fordømme hendelsen og å støtte LHBTQ+-bevegelsen i deres rett til å leve et liv uten å møte fordommer. For ordens skyld tror jeg man ville fått en del av den samme unnfallenheten om DT i tillegg hadde tatt en runde med konservative kristne miljøer. Så dette er ikke generelt rettet mot muslimske miljøer, men det er aktualisert på bakgrunn av terrorhendelsen og det påfølgende ordskifte i lokalpressen.

For oss i Drammen Venstre er religionsfrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet fortsatt viktige prinsipper. Vi har ikke til hensikt å diktere teologisk grunnlag for de forskjellige menighetene eller enkeltindividers rett til å mene hva de vil.

Retten til å elske den man vil uten å føle frykt, ekskludering eller mindreverdighet er også en soleklar rettighet for oss. Og det er der konflikten ligger. Manglende anerkjennelse for sin måte og leve sitt liv på, og til dels en ekskludering fra offentlig finansierte menigheter. «Vi er imot homofili» er et sitat jeg fant i Drammens Tidendes artikkelserie. Det går vel knapt nok an å være mot noe som faktisk eksisterer og som ikke blir borte. Man kan akseptere det eller ikke, og inkludere eller ekskludere mennesker som tilhører denne gruppen, men jeg ser ikke helt for meg hvordan man kan være «mot» det.

Vi skal ikke begrense menighetenes, uansett religion, rett til å utøve sin religion på sin måte, men det vi ønsker oss er at muslimske ledere er tydeligere på at også homofile/LHBTQ+ har rett til å leve sine liv som de ønsker, og at de er velkomne i menighetene. Det vil være et av de viktigste signalene de kan gi. Både ovenfor andre muslimer og ikke minst er det er tydelig signal til en gruppe som etter terroren føler økt frykt og redusert anerkjennelse for sin rett til å elske hvem de vil.

Vi kan ikke vente i 100 år på å få til en holdningsendring her.

De har selvfølgelig rett til å ikke gjøre dette. Det er innenfor menings-, religions- og ytringsfriheten. Men det er ikke det samme som at det da fortsatt er en automatisk rett til offentlige midler. Offentlige midler skal i hovedsak benyttes til felleskapets beste, og vi opplever ikke at det er til felleskapets beste om midlene går til grupperinger som ekskluderer en annen gruppe, eller ikke anerkjenner andre medmenneskers måte å elske og leve på.

Det finnes eksempler på andre grupper som får lov til å mene hva de vil, men som ikke mottar offentlig støtte. Det er ikke helt ukjent terreng at det offentlige har satt premisser for støtte, og senest i dag kunne vi lese at preses i Den norske kirke kunngjorde at det nå er en forutsetning for mannlige prester å kunne samarbeide med kvinnelige prester for å få tilsetning.

Den norske kirke, som en betydelig mottaker av offentlige midler, har dermed satt norsk lov og folks alminnelige oppfatning av rett og rimelig foran et lite mindretall presters religiøse overbevisning. Og det skulle bare mangle!

Det er for oss i Drammen Venstre ikke unaturlig å sette krav til at andre mottakere av offentlig støtte følger norsk lov og allmenn oppfatning om hva som er rett og rimelig.

Prinsippene om meningsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet står fortsatt fjellstøtt i Drammen Venstre. Retten til å motta offentlig støtte kan gjerne komme med noen betingelser sånn at vi ser at pengene brukes til felleskapets beste. Det er ikke autoritært, det er liberalt og demokratisk.

Les også

Religiøse ledere bør anerkjenne ulike tolkninger av religionen med tanke på de skeive