Gå til sidens hovedinnhold

– Vi må dra til skogs for å finne pilkemuligheter

Artikkelen er over 1 år gammel

Ikke et isflak er å se i Drammensfjorden midt i januar. Mildværet har skylden. De som sverger til ispilking må finne seg et skogstjern.

De siste ti årene har Drammensfjorden på dette tidspunktet omtrent vært islagt halvparten av årene.

– I fjor kom isen i månedsskiftet januar/februar og vi hadde 21 døgn med isbryting, sier assisterende havnesjef Ivar Vannebo. Men legger han til:

– Det var ikke tykk is noen steder så skipsfarten gikk fint.

I 2014 og 2015 var det ikke is i fjorden i det hele tatt, mens man i 2010 og 2011 hadde hva man kaller en tøff isvinter. Det heter seg at Thor III begynte med isbryting i desember 2010 og holdt på kontinuerlig til mars 2011.

– Vi har vel sett de siste årene at vi har fått milde vintre som har innvirket på isen i Drammensfjorden. Det er Kystverket som har ansvaret for å holde hovedleden til Drammen åpen og farbar, sier Vannebo.

Tyr til skogsvannene

For dem som sverger til ispilking er det en dårlig vinter.

– Vi må dra til skogs for å finne pilkemuligheter, sier ivrig ispilker i Drammens Sportsfiskerklubb Odd Ringstad.

Selv tar han gjerne turen til Hagatjern.

– Der er det 30 cm med flott is og masse abbor, sier han.

For vel en uke siden pilket han og en kamerat opp 25 kilo med abbor av Hagatjern.

Andre vann i området der pilkemuligheten er store er Stordammen og Stegla på Konnerud, sier han.

Isrekord i 1966

I alle år har is i fjorden vært et samtaleemne. Det fortelles at en maskinist fortalte at isvinteren 1947 brukte den gang Thor II 79 timer tur-retur Svelvik.

Rekorden for is i moderne tid ble satt i 1966. Den gang for 54 år siden ble det målt en istykkelse på 98 centimeter i fjorden.

– Den rekorden står ennå, sier Vannebo.

Det var byens første isbryter, Thor, som revolusjonerte importen og eksporten fra Drammen havn i 1889, første året isen ikke hindret skipene å komme helt inn til byen.

Var kun en sommerhavn

I de hvite seils dager, på 1800-tallet, var Drammen havn en typisk sommerhavn med Svelvik som isfri utehavn.

Byens skuteredere lot sine skip fryse inne i Drammen vinteren over. Men det gjaldt å komme tidlig i gang om våren, og hundrevis av menn tjente gode penger med å skjære råker med store issager, heter det i historien.

Etter at Randsfjordbanen kom i gang i 1866, ble kravet fra skipsrederne om en helårshavn stadig sterkere. Å ikke å ha muligheter til å komme seg inn til havna i Drammen fra desember til mars/april ble etter hvert uholdbart.

Det var bystyret i Drammen som i 1889 bevilget 144.000 kroner til innkjøp av en 94 fots dampisbryter, Thor. Siden har det vært mange isbrytere: Tjalve, Thor II og nå Thor III.

Kommentarer til denne saken