Gå til sidens hovedinnhold

Vi må ikke glemme å stille de kritiske spørsmålene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Krisesituasjoner krever mye av oss, vi må agere raskere og mer effektivt og vi må kanskje ta store tunge beslutninger med svært kort tidsfrist. Vi som politikere må kunne stå i dette og takle dette presset og det ansvaret som følger med.

Det aller viktigste i en krisesituasjon er allikevel ikke bestandig å handle raskt, men å holde hodet klart og puste med magen.

Når vi tar en titt utover Europa i disse koronatider er det åpenbart at det er mange tilfeller av det motsatte. Av panikklignende tiltak med lav vitenskapelig begrunnelse som har enorme personlige ringvirkninger for enkeltindivider.

I vestlige demokratier står evidensbasert forskning sterkt. Det vil si en vitenskap basert på å veie for og mot argumenter. Alle teorier må i grunn bevises for å være plausible teorier. Vi politikere på vår side har et stort ansvar for å fatte avgjørelser basert på evidensbasert forskning, så langt det er mulig.

I en krisesituasjon er det viktig å stille kontrollspørsmålene, det er viktig å utfordre vedtatte sannheter og stille spørsmål når alle synes å gå i takt. Dersom vi ser tendenser ved at vi ikke lenger benytter evidensbasert vitenskap som grunnpilar for politiske avgjørelser så er det vår politiske plikt å si ifra. Det er også vår plikt å bemerke når rene demokratiske spilleregler ikke lenger følges.

Dette er også viktig innen klimaforskning.

Klimaforskningen er som all annen forskning evidensbasert vitenskap. Det innebærer at alle rare motforestillinger og alternative teorier må prøves ut og testet. Det er jo ikke slik at klimaforskerne overser solflekker, naturlige endringer, jordens bane rundt sola, vulkanutbrudd eller kosmisk stråling i sine teorier.

Alt er selvfølgelig bakt inn i klimamodeller - målt og veiet. Noe av dette har en liten effekt, andre null effekt. Det er sett på og det ses på kontinuerlig. En vitenskapelig teori må kunne tåle å prøves ut mot ethvert motargument. Det er slik seriøse vitenskapsmenn jobber - de er genuint nysgjerrige og ønsker ethvert motargument velkommen. Derfor ønsker jeg alle motargumenter mot klimamodellene velkommen og det tror jeg også alle vitenskapsfolk gjør.

Det man derimot ikke ønsker velkommen er ren alternativ pseudovitenskap og konspiratoriske teorier. Eller hvor alternative teorier fremstilles som sannheter uten at de selv har gjennomgått samme vitenskapelige prosess som man krever av andre.

Vi må ikke glemme å stille de kritiske spørsmålene også nå i disse koronatider. Vi bør ønske en debatt om metode og virkning av tiltak velkommen, vi bør også diskutere vekting av koronatiltak opp mot økonomi, andre sykdommer, frihetsprinsipper og samfunnet forøvrig.

Det bør ikke være et tabu. Det er denne debatten som bringer forskningen videre. Det er de kritiske spørsmålene som er selve grunnlaget for vårt vestlige demokrati, men også vitenskapen som helhet.

Mange er sikkert ikke enig i alle valg som fattes lokalt eller nasjonalt. Men vi har alle et ansvar for å følge de råd og regler som settes opp. Dette har vi en god tradisjon for i Norge. Vi kan være uenig i mangt, men vi følger opp det som blir vedtatt. Det er også viktig at vi gjør det i denne situasjonen.

Alle kan ikke gå rundt og lage egne regelverk. Men alle kan bidra i debatten om hvordan vi best utformer regelverk og hvilken metode vi skal velge.

Føl deg fri til å delta i den debatten.

Les også

Mandag kommer mer detaljerte smitteregler: – Vi venter på Oslos nye regler

Les også

Moren stusser når det ikke meldes om smitten blant nabobarna. Nå sier hun klart fra: – Ikke godt nok

Les også

Ber om forståelse for drastiske tiltak

Kommentarer til denne saken