Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter sommeren skal fylkeskommunen vedta en eiendomsstrategi. Den kan være av stor betydning for kommunene og andre aktører i Viken-samfunnet, og for mulighetene for å nå fylkeskommunens mål om å skape et bærekraftig Vikensamfunn innen planetens tålegrenser innen 2030.
Både i samfunnet generelt og blant politikere så er ofte samferdsel det store stridstemaet, noe som ikke er så rart. En ting er diskusjonen om hvilke prosjekter som bør prioriteres. Noe annet er at transport i Norge er den største kilden til klimautslipp, og mange andre miljøbelastninger, i tillegg til de store arealkonsekvensene. Likevel er det litt skjevt.
Byggsektoren er avgjørende for våre muligheter for å skape et bærekraftig samfunn. På verdensbasis representerer byggesektoren omtrent like store klimautslipp som samferdsel. Så er det riktignok litt mer på samferdsel og litt mindre på bygg i Norge. Likevel har heller ikke vi mulighet til å nå bærekraftsmålene i Viken om vi ikke tar bedre tak i utfordringene innen byggsektoren.
Hva vi gjør i Norge får dessuten ringvirkninger til andre land – i likhet med elbilpolitikken vår som har skapt positive ringvirkninger globalt. Så er uansett klima bare ett aspekt. Annen ressursbruk er like viktig.
Byggsektoren favner et bredt spenn. Deler av bransjen går for minimumsløsninger. Likevel er det andre deler av det private næringsliv som ligger langt foran. Mange har forstått at det er denne veien utviklingen går, og at de som strekker seg lenger enn andre når det gjelder klima- og miljøkrav i bygg får et konkurransefortrinn. Det er også hyggeligere å være en del av løsningen, enn av problemet. Mange av disse er likevel litt fortvilet når det gjelder det offentlige.
Vi etterspør ikke alltid det de mest seriøse og ambisiøse kan når vi utlyser anbud. Da får de mindre seriøse aktørene fordeler i anbudene. Dette er ikke greit. Viken bør vise vei og trekke resten av Viken-samfunnet med oss. Dette er likevel også en utfordring til både kommuner, stat og andre relevante aktører.
Om vi ønsker å skape bærekraftige og gode bygg og levemiljøer så er det flere ting enn klimautslipp vi må tenke på i en eiendomsstrategi. Grønne tak, fasader og uteområder og planer for insektvennlig beplantning er ikke bare bra for biologisk mangfold, men handler også om gode møteplasser og trivsel for oss mennesker. Samtidig kan det være et bidrag til klimatilpasning. Så langt det passer bør det alltid vurderes hvordan byggenes utvendige flater og uteområder kan støtte opp under biologisk mangfold, og hvor hele spennet fra planter, dyr og insekter til menneskers trivsel vektlegges. Arkitekturopprøret peker også på viktige elementer, ikke minst når det gjelder estetikk.
Mange bygg planlegges mest med utgangspunkt i funksjon, og det sees ikke nok på hvilken påvirkning byggene får for uteområder, livskvalitet og lokalmiljø. Vi må skape gode møteplasser og bygge menneskevennlig. Vi må se hvordan det vi bygger passer inn i kommunen og nærområdet. Fylkeskommunen er en regional planaktør, en eiendomseier, skoleeier osv. Dette må sees i sammenheng. Kanskje kan vi vurdere alternative vann- og avløpsløsninger eller regnoppsamling. Og ikke minst hvordan vi kan planlegge for at kunst, kultur og frivillighet innlemmes i våre bygg.
Viken må vise vei når det gjelder planlegging av bærekraftige bygg, inkludert drift og ivaretakelse av eksisterende eiendommer. Sirkulærøkonomiske prinsipper må alltid vurderes og hensyn tas, noe som innebærer at rehabilitering alltid må vurderes før nybygg. Vi bør ligge i front med klima- og miljøvennlige bygg og andre krav til bærekraft, og bestrebe oss etter at våre eiendommer spiller en positiv rolle miljømessig og sosialt i samspill med kommunene og nærmiljøet de befinner seg i – og i partnerskap med næringsliv, frivillighet og innbyggere.
Får vi til dette har vi faktisk tatt noen viktige skritt mot ambisjonene om å skape et mer bærekraftig Viken.
Snart åpner Renathe (27) fra Svelvik butikk: – Det perfekte stedet å starte
To- tre mål skog brent av – kan blusse opp igjen
