«Kun ved at byene utvikles på en måte som sikrer at vi eksponeres for hverandre, kan vi anerkjenne at vi har forskjellige vilkår i livet, og begynne å ta ansvar som samfunnsborgere og medborgere», skrives det i boka Demokratiske byrom.

Lokaldemokrati er avhengig av mer enn det som kan styres i politiske prosesser. I fjorårets bok «Demokratiske Byrom», kommer det frem at demokrati i lokalsamfunnet ofte dreier seg om det hverdagslige, de tilfeldige møtene med ukjente og eksponering for forskjellene i lokalsamfunnet. Slike møter kan det tilrettelegges for i utformingen av byrom. Åpne, tilgjengelige steder som inviterer til opphold, lek, aktivitet og ferdsel.

I et godt utformet byrom kan lokalsamfunnet lære om sitt mangfold av behov og preferanser. Byrom kan bli arenaer for utveksling av synspunkter, meninger og ideer, dersom det blir tilrettelagt for. Dette budskapet tok vi nylig med oss på en utstilling og konferanse i København. Vi viste frem hvor viktig det er at noen kan velge å bruke fellesarealer for, for eksempel å dyrke grønnsaker, pynte til samlinger, sette ut behagelige stoler, tagge identitetsbyggende graffiti på veggene. Denne typen initiativ kan bli glemt i en områdesatsningsprosess.

LES OGSÅ:

Dette fikk de servert som middag på sykehjemmet: – Det er en hån

Hvordan et byrom kan understøtte demokrati strekker seg på tvers av planlegging, utforming, gjennomføring, bruk og forvaltning. Forskningsprosjektet «PUSH» ga oss muligheten til å studere nettopp dette på Fjell i Drammen gjennom de oppgraderte byrommene i Fjell2020, og områdets fellesarealer for øvrig. I PUSH utvekslet forskningsteam fra fire land tanker rundt byroms utforming og bruk i boligområder. Det er slående hvor likt utformet nye byrom er internasjonalt.

På Fjell, selv etter kommunens imponerende innsats på innbyggermedvirkning og ambisjoner for særegenhet, ble resultatene svært likt byrom andre steder. Dette ser vi på som brudd med demokratiske intensjoner og en tapt mulighet for å representere Fjells mangfold i det som ble bygget.

De aller fleste er enig i at det har blitt fint, men selv norske beboere stilte seg spørsmålet: Prøver de å «fornorske» nabolaget?

Det er ikke behov for installasjoner fra forskjellige land, men heller et uttrykk som speiler beboernes mange forskjellige innspill og behov. Det var duket for å få innbyggere med på å velge, utforme, fargelegge, bygge og påvirke estetikken. Dette er grep som kan utvikle en felles identitet og eierfølelse. Når arkitekturen utjevner lokale særinteresser, mister vi unike detaljer og tegn som representerer de som bruker byrommet. De fysiske omgivelsene kunne heller ha blitt brukt som læremiddel for lokalsamfunnets mangfold.

LES OGSÅ:

Vil fjerne de kristne helligdagene og ha slutt på røde dager midt i uka

Intensjonen om å skape noe unikt glapp da ansvaret ble overført mellom etater, i bruk av forskjellige innkjøpsordninger, og i overgangen fra plan til virkelighet. Det hersker dessverre også en overdrevet forsiktighet rundt det å representere samfunnets forskjeller. En legitim frykt for «eksotifisering» finnes, andre kulturer skal ikke behandles som en attraksjon.

Uavhengig av kulturell bakgrunn har folk ulike behov, meninger, preferanser for farger og stil, og ting de setter pris på. Dette mangfoldet kan synliggjøres i byrom for å understøtte at folk flest blir eksponert for andre uttrykk i hverdagen.

Kompleksiteten her viser behovet for bedre prosesser hvor forankring av intensjoner er sikret på tvers. Kommunens organisering, hvor forskjellige etater kan ha ansvar for ulike faser, viser seg sårbar. Det blir ofte introdusert nye medarbeidere, hensyn og økonomiske rammer som endrer prioritering av målsetninger.

På Fjell ble medvirkningsprosesser gjennomført med både innbyggere og arkitekter til stede. De samproduserte spennende tanker i et parallelloppdrag for utforming av området, skolen og Knutepunkt Fjell. Likevel valgte kommunen å benytte seg av en annen innkjøpsordning for valg av arkitekt for å utføre oppdraget. Politiske føringer skulle sikre overgangen fra medvirkningsprosessene til gjennomføring, men stedegnethet ble nedprioritert i det som ble bygget.

Det er vanskelig å fremme behov for kompetanse som stedsforståelse og brukermedvirkning i rammeavtaler, sidestilt med krav til det byggetekniske. Det er likeledes utfordrende for en fagperson å forholde seg til og tolke medvirkningsprosesser de ikke har deltatt i, særlig når mange hensyn skal ivaretas.

LES OGSÅ:

Tove ble headhunted til det nye flyselskapet: – Jeg kunne ikke si nei

Det er mulig å oppnå variasjon i form, bruk og uttrykk som kan forvaltes over tid, men det må være en del av oppgaven. Slik kan det åpnes for overraskelser i byrom, som varierer fra et nabolag til et annet og fra en by til det neste. Innbyggerne kan, med riktig veiledning, involveres i utforming av byrom. Forskjellige preferanser og behov kan ivaretas. Med riktig kompetanse hos alle parter og en felles forståelse for rammer og resultat kan byrom bli stedstilpassede med helhetlige løsninger.

Slik kan byrom bedre gjenspeile mangfoldet i samfunnet, ikke for å stille det ut, men for at vi skal oppleve og bli minnet på at vi er forskjellige. Det er ikke bare bare å bo tett sammen, derfor skal vi feire at vi får det til i de byrommene vi deler.

LES OGSÅ: