I år jobber politikerne i Drammen med kommuneplanens arealdel. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men handler om hvor og hva som skal bygges i vår kommune de kommende år.

Det store spørsmålet er om vi skal drive såkalt «fortetting» med store betongblokker i sentrum, eller bygge eneboliger, småhus og rekkehus for å tiltrekke oss yrkesaktive barnefamilier.

Vi har Leilighetskompleks med flotte navn; Svanegangen, Bragernes Strand, Skulpturen, Hermanskvartalet osv. Store leilighetsbygg i betong og glass. De siste ti årene har vi sett disse konstruksjonene dukke opp i Drammen sentrum, i Mjøndalen og nå sist med byggearbeider på Gulskogen og Konnerud.

Det er i seg selv ikke noe galt i betongblokker. Det er en boform som passer godt for single og for min generasjon (50+),hvor barna som oftest har flyttet ut, og man ikke ønsker jobben med hage, snømåking osv. Problemet ligger i mengden av slike boliger, og hva de gjør med bybilde og bymiljø. For ikke å si hva de gjør med befolkningssammensetningen.

To særtrekk ved befolkningssammensetningen i Drammen kommune er at befolkningen blir eldre (mange 60+) og at vi har betydelig barnefattigdom. Sagt på en annen måte – vi har en del familier med mange barn hvor foreldrene i liten grad deltar i yrkeslivet, som oftest med innvandrerbakgrunn fra fjerne kulturer.

Når det gjelder velstående folk over 60 så er de normalt ikke noen belastning for en kommune, heller det motsatte. Utfordringen ligger fram i tid. Vi har allerede en helse- og omsorgssektor som sliter og har store budsjettsprekk, og boligpolitikken gjør at eldrebølgen i Drammen om noen år blir større enn andre kommuner.

Særlig den andre gruppen belaster kommunen betydelig i dag. Lav deltakelse i yrkeslivet gir betydelig belastning på sosialbudsjetter, dyre integreringstiltak, ekstra kostnader i oppvekst sektoren osv. Det er også åpenbart at dropout i skole, lav deltakelse i yrkeslivet og utenforskap også avler store problemer med kriminelle gjenger og vold. Dette har lokalmediene skrevet mye om, men dessverre er det styrende flertall av rødgrønne partier handlingslammet.

LES OGSÅ:

De gruppene vi trenger mest er de unge barnefamiliene. Der begge foreldrene er i jobb og betaler skatt. Disse familiene etterspør eneboliger eller små hus/rekkehus gjerne med en hageflekk. En boligtype som er sterkt nedprioritert av byens rødgrønne flertall (med tidvis støtte også av Høyre, dessverre). I tillegg etterspør disse familiene barnehager og skoleplasser og trygge oppvekstmiljø. Hvilket Drammen ikke har et stort tilbud av. Ref. nedlegging av barnehager. Resultatet blir at disse gruppene heller søker til Øvre Eiker, Sande, Lier og Spikkestad.

Hovedproblemet ligger i at et nesten samlet kommunestyre (alle utenom Frp) har en nærmest religiøs tror på at de skal redde verden og klimaet gjennom at flest mulig skal bo i leiligheter nær kollektiv knutepunkt, ikke ha bil men kjøre buss og sykle. Parkeringsplasser skal det være færrest mulig av.

Slik er det jo ikke i den virkelige verden, og resultatet er tydelig på befolkningssammensetningen. I tillegg viser tallene en innflytting til kommune som er netto tilnærmet lik null.

Per i dag er det vel kun to grupper som Drammen er svært attraktive for. Folk 50/60 pluss, med god råd, som vil ha fin sentrumsleilighe, og personer med innvandrerbakgrunn som gjerne vil bo nær noen man har kulturelt og religiøst fellesskap med. Dette gir en ubalansert utvikling av kommunen, og det påvirker allerede kommunens budsjetter og bomiljø.

LES OGSÅ: