Vi trenger ikke flere planer og målstyring i drammensskolen

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Høyres Wali Gilani (H) setter fingeren på noe viktig i sitt innlegg sitt: det er spesielt viktig med en god oppfølging av sårbare elever i høst. Koronastengte skoler gikk særlig hardt utover disse. Imidlertid var situasjonen mye mer nyansert enn det Gilani skriver. Vi reagerer også på at han mellom linjene skriver at Drammen kommune ikke har en plan for å følge opp elever, og at han synes å mene at skolens mandat er begrensa til skriving, lesing og regning. Skolens breie samfunnsmandat innebærer mer enn å utvikle individuelle kunnskaper og ferdigheter, og det er kanskje i den opprivende tida vi lever i nå vi oppdager hvor viktig skolen er for å verne om demokratiske verdier.

Det er unikt at skoler og barnehager stengte i flere uker fra 12. mars. Det skal mye til for at det skjer igjen. Antakeligvis er det et av de siste tiltakene som vil bli innført med tanke på at vi både vet mer om viruset, at barn og unge skal prioriteres, og viktigst: nå skal utbruddene håndteres lokalt. Vi kan se enkelte trinn eller enkelte skoler hvor elever må i karantene som følge av påvist smitte blant elever eller ansatte, men da skjer det i en kort periode på noen dager.

Nedstengninga hadde likevel noen konsekvenser, kanskje noen konsekvenser som foreldre og skolens ansatte må tenke ekstra på i høst, slik Gilani skriver. Lærere rapporterer at de har opplevd relativt få problemer med gjennomføring av hjemmeskole, med unntak av oppfølging av sårbare elever. Problemet med å identifisere og følge opp sårbare elever har vært mer akutt i videregående enn i grunnskolen.

Vi er usikre på hvilke kilder Gilani har i innlegget sitt, men vi tror det kan være den store Oslo-undersøkelsen til NOVA når han refererer til at «mange elever og foreldre (?) sier at de har lært mindre i løpet av tiden det har vært unntakstilstand». NOVAs undersøkelse tok for seg 13.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år. Det var 60% som svarte at de opplever de har lært litt mindre eller mye mindre enn de pleier. Men samtidig er det altså nesten halvparten av dem som svarer at de er ganske eller veldig fornøyd med støtten fra lærer. Her er det også flere elever på ungdomsskolen som er mer fornøyde enn elever på videregående.

Det viktigste vi som politikere kan sørge for, er å gi skolene best mulig økonomisk handlingsrom slik at elevene blir ivaretatt av nok lærere og pedagogiske medarbeidere i skole og AKS/SFO. I samarbeidsavtalen til det rødgrønne flertallet har vi forplikta oss på å innføre en tillitsreform i inneværende fireårsperiode. Vi skal bistå med de ressursene som trengs og samtidig ha tillit til at skolens fagfolk vet best hvordan god og helhetlig opplæring drives. Det vi ikke trenger mer av er flere planer og en instrumentell målstyring ovenfra som kun prioriterer de ferdighetene Gilani nevner.

Denne høsten er det ikke bare skolestart på gult nivå, lærerne skal også implementere en ny læreplan. Vi vil gi lærerne tid og ro til å gjøre gode faglige og etiske vurderinger i møte med nye elever og nye planer. Da er vi sikre på at «elevene opplever spennende læringsøyeblikk», sånn som Gilani etterlyser i innlegget sitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken