Gå til sidens hovedinnhold

Vil du at vi skal føde? Gi oss pensjon!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva mener egentlig politikerne når de ber oss føde flere unger?

Fødselstallene i Norge faller – dramatisk, sier de som er bekymra for balansen i velferdsregnskapet. Sjelden har vel noen vært mer på toppen av verden enn vi nordmenn – men det å ha kommende generasjoner som både kan bære de eldre og jobbe i den utstrekninga vi har som mål, krever mer enn 1,48 barn per kvinne. Befolkningsveksten i Norge har ikke vært lavere på 20 år.

Flere har ment noe om dette. Statsministeren vil at vi skal føde flere. Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet vil ha økonomisk premiering til familier som får flere enn to barn. Og så var det kollegaen deres som starta på resonnementet om at klarer du to, klarer du tre …

Det at politikere skal mene noe om hvor mange barn norske familier – eller kvinner, da, som er dem som nødvendigvis må føde – bør få, impliserer en del ting de fleste kanskje steiler av. Er dette noe myndighetene skal mene noe om? Uten nennsomhet havner de lett nærmere regimer man helst ikke vil assosieres med, enn man bør. Men la oss holde oss til at hensikten er god, og at målet også blir godt, om det diskuteres på rette måten. Bare husk denne lille advarselen om at ikke alle i alle sammenhenger bør få mene noe om kvinners fødsler.

Det er mange helt åpenbare grep som kan hjelpe på veien til et barnerikere land. Først og fremst bør vi sørge for at det blir et rikere land å være barn i. Økonomisk? Kanskje. Men først og fremst rikt som i givende. Rikt på tid, tid sammen. På ro og fokus til å forløse sitt potensial på vei til modent menneske. På støtte på veien til å bli en hel samfunnsborger.

Det er lett å få pepper som statsminister når hun antyder at flere burde føde flere. Men hun sa faktisk ikke det, Erna, i den nyttårstalen. Hun spurte derimot: Er det for vanskelig å få barn tidlig?

Ja. Det kan også hende vi gjør det for vanskelig å få barn seint. Eller om du ikke har det bare fett. Eller om du er for feit. Og i det hele tatt; problematiserer vi det som ikke kommer helt etter planen. Nå mener jeg ikke at alle følger en streng plan for det, men det er ganske mange bilder på Vellykket Borger I Følge Oppskrift vi presenteres. Og de presenteres for oss tidlig. Og da grubler man lett, som på spørsmålet: bør jeg egentlig få barn nå? Hva med nå? Passa det bedre for tre år siden?

Så ja, fru statsminister, dere kan gjøre det lettere å få barn tidligere. For studentforeldrene. For aleneforeldrene – reverser eget kutt i en av de best fungerende stønadene, nemlig overgangsstønaden. Dempe målstyringa og karrierehalsinga, la folk ta omveier. Gi en start inn på boligmarkedet. Og: styrke livets første år, doble antall jordmødre, verne om fødeavdelinger og gi foreldre bedre tid på sykehuset etter fødsel. For å nevne noen av maskene i nettet som dere ikke har skjøtt godt nok de siste åra.

Og så kan dere lytte til sjeføkonom Jan Andreassen i Eika-gruppen. Hans forslag fra 2018 har fått blest igjen, og helt on point: Gi alle kvinner en halv million i pensjon for hver fødsel over et visst antall.

Ikke bare kan det rette opp en stille blødende skjevhet som får fortsette og fortsette mellom kjønnene. Det er også en reell kompensasjon for tapet kvinner ofte opplever i karrieremuligheter. For tida fødsel og småbarn holder oss borte fra et konkurransedrevet arbeidsmarked. Videre oppjusterer den kvinners innsats for andres helse og velbefinnende: Hvem er det som gjør mest ulønna arbeid, som stiller når andre blir syke? Bakgrunnene for dette er flere, hørte du et stort antall slitne, underbetalte mødre stave ordet d e l t i d, for eksempel? Og nei, det er selvsagt ikke entydig: mange menn stiller også opp for syke familiemedlemmer. Det burde være unødvendig å understreke – mange av disse vil også få et bedre liv om minstepensjonisten i familien fikk det lettere.

Andreassen mener at pengene på bok for kvinnene som – i tusenvis av år! – har tatt til takke med mindre, får lite å si for nasjonens «daglige drift». Kun i liten grad påvirker den inflasjon, prisstigning og mål for økonomisk politikk fordi den føres utenom de store pengestrømmene fra staten. Helsegevinsten og produktiviteten vi henter inn ved å øke livsverdien til hundretusener kvinner bør dessuten analyseres. For å sitere økonomen da han skreiv om dette på verdens jordmødredag sist onsdag.: «Det er i sannhet få ting som kaster mer av seg enn det å investere i human kapital.»

Bytt ut de utakknemlige oppgavene med klingende takk! Pensjonsforslaget er pragmatisk, fritt for pålagt moral, pekefinger og gråsoner som andre former for kontantstøtte lett mudrer seg ned i. Forløsende nok til at det bør skli rett inn på Erna Solbergs bord. Eller den andre gjengen, hvis de tar over.

Mer fra DT-spaltist Siri Narverud Moen:

Les også

Å være forelder og si «nei, ikke ring på hos xx, prøv heller yy …» er så vanskelig at jeg nesten ikke klarer uttale det

Les også

De ti åra etter 22. juli har ikke vært noe blomstertog

Les også

Hvorfor blir det aldri noe schwung over Strømsø Senter?

Les også

Det framstår ganske tafatt at vi må regne med importsmitte, mens visse bransjer sliter ræva av seg

Kommentarer til denne saken