Støtteerklæringene har strømmet på til Sørvangen Næringspark, den lokale bedriften for yrkeshemmede som nylig tapte anbudetfor å fortsette å levere fruktkurver til Drammen kommune.

Det gjør nesten godt å se den kollektive reaksjonsevnen som drammenserne utviser i denne saken, selv om det neppe vil hjelpe de 70 ansatte med å få tilbake fruktkontrakten med kommunen.

I møte med firkantede anbudsregler stiller hjertevarme og raushet overfor bedrifter som Sørvangen, svakt. Det bekrefter fungerende virksomhetsleder for anskaffelser Anette Hartz-Bruun i Drammen kommune. – Regelverket stiller krav til konkurranse, sier hun til Drammens Tidende.

Og i denne konkurransen var det selskapet med lavest pris som stakk av med seieren. Slik det ofte er.

Du får på et vis de leverandørene du fortjener. Det er politikerne som bestemmer kriteriene i anbudsreglene, og som har fått den konsekvensen at den lokale bedriften – med ansatte som har levert varene i årevis, med humør, innsatsvilje og entusiasme – nå mister oppdraget.

Det er trolig for sent å gjøre noe med tildelingen, men mye taler for at kommunens anbudsregler i kjølvannet av denne saken er nødt til å gjennomgås på nytt.

I anbudskontrakten for levering av fruktkurver til kommunen, har man vektet virksomheter som integrerer funksjonshemmede og vanskeligstilte i arbeidslivet, høyt. Det er jo hele poenget med kommunens fruktordning, at den først og fremst er en støtte til bedrifter som Sørvangen. Hvis ikke, kunne kommunens ansatte like gjerne kjøpt frukten sin selv.

Ordningen er slik sett god ogi tråd med kommunens mål om å jobbe for at alle mennesker skal ha like sjanser. Altså alt som kan puttes inn i boksen sosial bærekraft.

Oslo-firmaet som vant anbudet, har et samarbeid med en arbeidsmarkedsbedrift alá Sørvangen, og oppfyller dermed kravet.

Men politikerne som har flagget at de skal «ta med seg saken videre», bør sørge for at kommunens anbudsregler er i tråd med den samme kommunens overordnede mål og visjoner. Drammen har nylig vedtatt å bli den grønneste kommunen i landet, og har satt seg ambisiøse klima- og bærekraftsmål.

I kommuneplanen påpekes det at nettopp offentlig anskaffelser skal brukes som et virkemiddel for å redusere utslippene i kommunen.

Men i fruktkurvanbudet fjernet man bort et slikt kriterium. Fordi man ikke ville ekskludere virksomheter som jobber med å integrere funksjonshemmede og vanskeligstilte i arbeidslivet.

Paradoksalt nok tok altså kommunenbort et krav som kunne ha bidratt til at den lokale bedriften Sørvangen hadde beholdt anbudet. Selv om kommunen har gjort alt etter boken, så fremstår resultatet av det hele så urettferdig og hodeløst at det sett med innbyggernes lokalinnstilte briller, virker som en real bommert.

Eller «skammelig», som det uttrykkes i Drammens Tidendes kommentarfelt.

Lovverket gir i utgangspunktet ikke lokale bedrifter mulighet for særbehandling i anbudsprosesser, bare fordi de er lokale. Her gjelder det juridiske prinsippet om at alle potensielle leverandører skal ha like muligheter, i fri konkurranse. Like tilfeller skal behandles likt.

Men ifølge jusprofessor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo har kommunen mulighet til å stille krav som gjør det lettere for de lokale aktørene å levere på.

Han sier til Drammens Tidende at hvis kommunen hadde krevd at fruktleveransen skal ha minst mulig karbonavtrykk, så ville for eksempel transportvei gitt Sørvangen – eller andre lokale bedrifter – en fordel. Det er tross alt kortere å frakte en fruktkurv til kommunens tjenestesteder fra Konnerud enn fra utkanten av Oslo, selv om karbonregnskapet til syvende og sist avhenger av hvor frukten egentlig kommer fra.

Uansett ville et slikt krav vært mer i samsvar med det regjeringen nå varsler at de ønsker mer av, nemlig at lov om offentlige anskaffelser i større grad skal bidra til å styrke klima- og miljøhensynene.

Det er bra for legitimiteten til anbudsregimet i seg selv at myndighetene vil gjøre systemet enklere og mer tilgjengelig, samtidig som klima- og miljøhensynene skal gis større betydning. Hvis det samtidig kan bidra til at lokale bedrifter, som ellers gjør en minst like god jobb og ikke har priset seg helt ut, i det hele tatt har en sjanse i anbudskampen mot de store, så er det noe kommunens folkevalgte bør ta med seg inn i sitt eget evalueringsarbeid.

Heldigvis for de ansatte på Sørvangen, kommer bedriften til å leve videre, og de ansatte beholder jobbene sine. De har et stort hull å fylle etter å ha mistet fruktkontrakten med kommunen, men i stedet for å klage, velger de heller å se fremover.

Det er en beundringsverdig innstilling fra ledere og ansatte på Sørvangen. De vil ikke fremstå som «sutrete», sier de. Selv om ingen har større grunn til å gjøre nettopp det.

Det er litt av hvert å lære av denne triste historien. La oss håpe det ikke blir flere av dem.