Det er snart stortingsvalg. Jeg leter febrilsk etter et parti som vil forby all bruk av elsparkesykler. Hittil forgjeves.

Jeg er neppe alene om å lure på om jeg har fått et snev av forfølgelsesvanvidd når jeg for tiden beveger meg rundt på byens fortauer, torg og plasser. De kommer stille, suspende mot meg fra alle kanter. Jeg skvetter når de kommer bakfra og får hjerteflimmer når de kommer rett imot meg i vill fart.

Strider det ikke mot all sunn fornuft at det skal være lov å kjøre motoriserte ståmopeder på fortauet med bare hårsveisen som hodebeskyttelse, og med stor fare for å skade både barn og gamle? Og når det er gjort så er det bare å slenge fremkomstmiddelet fra seg hvor som helst.

Verst er det når man har følge med, og ansvaret for, energiske, svinsende barnebarn på bytur. Gleden ved den opplevelsen er nå en saga blott. Nå går man i konstant beskyttelses-modus, og glede er erstattet av bekymring.

Jeg har ikke for vane å snakke hunder og hundeeieres sak, men jeg tenker med gru på det som er nødt til å skje før eller siden – en elsparkesykkel i 40 km/t treffer båndet mellom hundeeier og hund.

Kjære politikere, her har dere en velgermasse bestående av landets småbarnsforeldre, besteforeldre, hundeeiere og sikkert mange, mange flere som ønsker elsparkesykler dit pepperen gror. Personlig er jeg villig til å stemme på alt fra ytre venstre via Slagsvold Vedum (litt usikker der) til ytre høyre for å bli kvitt dette uvesenet – kjenn deres besøkelsestid!

Godt valg!

LES OGSÅ: