Som stolt drammenser (adoptert, ved innflytting) er jeg blitt lett misjonerende. Hver gang en eller annen osloboer klager over boligprisene er jeg rask til å sende en link til noen lokale kupp, gjerne nær min adresse. Det er mulig man legger til en liten emosjonell utpressing på byens vegne: «Om du virkelig er glad i meg… Om du verdsetter vårt vennskap… Så ville du flyttet til Drammen.»

Enn så lenge uten stor suksess, da målene for propagandaen ofte har begynt å tro man detter utafor kanten dersom man er utafor ring 3.

Lettere er det å invitere folk på besøk. Særlig folk fra det store utland som kanskje trenger et billig (gratis) krypinn på en ellers dyr norgesferie. Og javisst dras folk med til Oslo for å se en obligatorisk opera og vikingskip. Men akkurat det kan gjøres unna på en halv dag om man legger til seg en effektiv rute, noe som etterlater resten av norgesbesøket til viktigere ting. Drammen, for eksempel.

Om du var invitert på besøk til en by bittelitt utenfor turistmål, en by du aldri hadde hørt om før, og som du bare såvidt har sett små glimt av via vertskapets instagramming, hva ville du gjort? Det samme som brorparten av befolkningen, selvfølgelig: Googlet.

Da kommer du ganske snart til det lovende engelsk-klingende «Visit Drammen». Og oppdager raskt at det ikke er et ord engelsk der. Men google translate kan sikkert hjelpe litt.

Som muligens besøkende til Drammen by skal det godt gjøres å orientere seg rundt i hva man kan finne på i byen. For det første er severdighetene ikke arrangert etter område eller gitt adresse eller vist på kart (!), og Visit Drammen ser ut til å ha tatt på seg å reklamere for hele fylket. Dette også inkludert mine favoritter Krøderbanen og Blaafarveværket. De er fantastiske severdigheter, men du skal virkelig ha lyst til å dra bare dit ens ærend. Ut av Drammen.

Andre spaltister:

Hver dag passerer vi dem - skyggemenneskene
Å gå på kafé
Kunsten å tenke store tanker i en trang by


Under «hva skjer» er det ikke mange postene. Her kunne man jo tro det var linker til sånne småting som programmene til Union og Drammen Teater. Men nei. Drammen Teater er forøvrig ikke listet som en severdighet. Det er derimot Nærnes Kystlag. Ikke til forkleinelse for kystlaget, men som ungdommen sier: «Serr?»

Snakker om ungdommen: Ting for folk under en viss alder i kropp og/eller sjel glimrer også med sitt fravær. Vi har en av landets bedre skateparker og lekeplassen i parken er fantastisk. Hvordan det er mulig å ikke snakke om street-art i Drammen i 2019 er jo også et spørsmål. Av uteliv er det rimelig glissent på bar- og klubb-fronten. Som om man ikke drakk seg litt på en snurr på lokalbrygg og cocktails i denne byen. Det er best med en dram i timen i Drammen, skal jeg si dere.

På mat- og drikkesida er det litt lite multikulturelt gitt byens demografi... Å ikke få med Kurdernes hus eller Cappadocia, Soi ssam, og en eller annen indisk er oppsiktsvekkende.

Nå kan man jo be folk om å bruke andre ressurser. Tripadvisor, for eksempel. Men sånne crowdsourcede guider har sine svakheter (Javisst har massene ofte gode ideer. Men innimellom er ikke «populært» det samme som «bra»). Svakheter som en redigert guide burde kunne kompensere for. Dette er grunnen til at store norske leksikon og Wikipedia har ulike funksjoner, for å ta den paralellen.

Fra nettsida er det ikke veldig lett å se hvem som eier Visit Drammen-sida. Det virker være et underbruk av visit Norway, som er sponset av innovasjon Norge og som også tjener penger på at de som er omtalt kan betale for mer profilering og klikk. Er det bare de som har betalt som får være med eller noe?

Andre spaltister:

Historien om min munn
Voksne elsker - med god hjelp fra mediene – å irritere seg over ungdom generelt og russen spesielt
En ærlig beretning om alt som skjer i Drammen

Jeg ba mine besøkende ignorere alt på internett, en setning jeg aldri trodde jeg kom til å si.

Så dro vi på gåtur rundt elva for å se på all den kule offentlige kunsten i elveparken, fra elveharpen til «Brillene». På veien stakk vi innom Skjenkestua for litt faktisk norsk husmannskost, en runde innom begge gelateriaene på ruta, og så brant vi av oss iskremen med en hard treningsøkt i parken.

Gjestene ble til slutt sendt ut på egenhånd med streng beskjed om å bruke pokemon go som turistkart til gatekunsten. Noe de var strålende fornøyd med.