Gå til sidens hovedinnhold

Ytringsfriheten: Hvis ikke vi i Norge tør, hvordan kan man da heie på en redaktør i Russland?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

To journalister er tildelt Nobels fredspris. Det er dem vel unt, begge skriver i land som ikke godtar full ytringsfrihet. I Vesten har vi lang tradisjon for satire, spesielt med folk i maktposisjoner. Det kan være eneste måten for vanlige folk å få sitt budskap gjennom.

Redaktør Espen Sandli tok opp et dilemma 9. oktober.

Grunnen til at vi ser lite til Lars Vilks karikaturtegninger, er at mange ble krenket. Dette kan ikke være grunn alene. Jeg tror ikke pressefolk lar være å skrive fordi noen kan bli krenket dersom det er viktigere verdier man vil forsvare. Det må ligge noe mer bak.

Lars Vilks ble forsøkt drept. Kurt Westgaard også. Salman Rushdie fikk en fatwa over hodet. Vebjørn Selbekk og Hege Storhaug har fått dødstrusler. Bakgrunnen er den samme for dem alle: De har skrevet kritisk om islam, og spesielt om profeten, eller trykt tegninger. Altså er det frykten for å bli drept som ligger under.

Dette rammer ikke bare journalister. I oktober i fjor ble en fransk lærer drept etter at han hadde vist tegningene i timen. Utdanningsforbundet valgte da å lage et temanummer om karikaturer, men turte ikke å trykke dem av hensyn til sikkerheten for journalistene. Selvsensuren er sterk. Da er man i ferd med å oppgi den ytringsfriheten som Norsk Presseforbund sier er så viktig. Hvis ikke vi i Norge tør, hvordan kan man da heie på en redaktør i Russland?

Noen vil si: Kan vi ikke bare la være å tegne karikaturer av profeten deres? La være å provosere dem? Det er denne løsningen de fleste avisene har valgt. Dette er første skritt til å gi opp ytringsfriheten.

Lars Vilks døde nylig, Kurt Westgaard for noen måneder siden. Jeg har ikke sett noen omtaler i Drammens Tidende. Dødsfallene ville vært en god anledning til å slå et slag for ytringsfriheten. Her burde alle Amedia-avisene trykt en omtale og vist tegningene som gjorde at disse to ble forsøkt drept. Det ville vært et tydelig signal om at vi i Norge ikke godtar trusler, men vi godtar satire også av religiøse personer som oppfordret til å drepe motstandere. Kanskje det kan komme nå i ettertid?

I lederen sin slo Sandli et slag for respektfullt mangfold og større toleranse. Det er fine idealer, men hvor går grensen?

LES OGSÅ:

Les også

Vil ha bønnerop fra moskeen: – Må regne med litt støy i starten

Les også

Ber folk roe seg i bønneropsdebatten: – Nå kommer det opp så mye grums

Les også

Biskopen: – Jeg har ingen problemer med disse bønneropene

Les også

Mener moské bør tenke seg om: – Som å helle bensin på bålet

Kommentarer til denne saken