Gå til sidens hovedinnhold

Ytringsfriheten: – Hvor ble det av tanken om at ord kan såre?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om man er på sosiale medier, da vet en, veldig godt, at der debatterer mange det aller meste.

På Facebook kan man være med i ulike grupper, være seg de har en politisk innfallsvinkel, om det er støttegruppe for Eirik Jensen eller om man vil diskutere interiør med likesinnede. Om en leter lenge nok, er det nok en privat gruppe på sosiale medier for det aller meste.

Kommentarfelt hagler av meninger. Det blir «nikket anerkjennende» eller kritisert, side opp og side ned. Folk trykker og vedkjenner at de enten liker eller ikke synes noe om det de ser. Når man leser kommentarer, da kan en bli både målløs og opprørt, på en og samme tid.

For hva enkelte tillater seg å mene, det er, til tider, sjokkerende. Enkelte har ingen sperrer når det kommer til hva de uttrykker, svart på hvitt. Hvor ble det av tanken om at ord kan såre? Hva skjedde med hver enkelt av oss og vårt ansvar for hva vi formidler til andre?

Ytringsfriheten, den store gaven vi har her i landet. Den såre friheten som skal tas veldig godt vare på. De som lirer ut av seg, for eksempel, rasistiske holdninger, har de ingen forståelse for hvor ødeleggende deres holdninger er? Vi skal debattere og være uenige. Det er på den måten vi utvikler oss som mennesker.

Om vi tør å ta sjansen på å se litt til sidene og ikke bare rett fram, hvem vet, kanskje vi lærer noe nytt? Vi er ingen når vi er alene. Det er i samspill med andre at vi blir de beste utgavene av oss selv. I relasjon til andre blir vi klokere. Derfor må vi vise respekt for andre, og nettopp derfor må vi tenke oss godt om før vi åpner munnen. Muntlig som skriftlig.

Les også

Gjemte seg bak campingvogna: – Redde for at det skulle smelle

Les også

Traff på valp. Da brøt dramatikken løs: – Bet eieren i stedet

Kommentarer til denne saken