NETTAVISEN: En 42 år gammel mann er siktet for terrorhandling, to drap og flere drapsforsøk. Det var natt til lørdag han slo til midt i Oslo sentrum, blant annet mot et utested for homofile, London Pub.
Mannen som er siktet er Zaniar Matapour.
Det er foreløpig ukjent hvordan han stiller seg til siktelsen, men han har fått oppnevnt stjerneadvokaten John Christian Elden.
BAKGRUNN: To personer drept i skyting i Oslo sentrum - én mann pågrepet
Fullførte ikke videregående
Ifølge offentlig tilgjengelige opplysninger er mannen norsk statsborger, men født i Iran. Mannen skal være bosatt midt i Oslo sentrum og er kjent for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
Mannen er fra Iran av kurdiske foreldre og kom til Bergen som flyktning i 1991 da han var 12 år gammel. To år senere, i 1993, flyttet han og familien til Ammerud i Oslo hvor han fullførte ungdomsskolen og deretter begynte på Stovner videregående skole.
Han skal ikke har fullført videregående skole, men forklarte i retten at han tok noen fag ved en annen videregående skole på et senere tidspunkt.
Les også: Kongen om masseskytingen i Oslo
«Tiltalte har forklart at han brukte litt medikamenter i ungdomstiden og at han spilte litt basketball og drev med kampsport. Han har forklart at han i noen år arbeidet som ufaglært rørlegger», heter det i dommen.
Politiet mener målet med aksjonen har vært å spre frykt i befolkingen og at handlingene dreier seg om hatkriminalitet. Drapene og terrorhandlingen skjedde midt i Pride og lørdag var den store dagen for markeringen.
Les også: Dette sier politiet om den terrorsiktede mannen
Retten: Var umulig å finne
42-åringen, som blir 43 søndag, er tidligere straffedømt, blant annet for narkotikaforbrytelser. I februar 2016 ble han dømt til 120 dager i fengsel, hvorav 90 skulle gjøres betinget. Dommen fikk han for oppbevaring av 100 gram kokain.
Forholdene i dommen fra 2016 skjedde i 2007. I dommen går det frem at Matapour har hatt psykiske problemer, noe andre rettsavgjørelser også trekker frem.
Les også: To drept utenfor homo-utested i Oslo: - Dette viser at vi må ha en enda større pride-feiring
Av dommen går det fem at han fikk en stor strafferabatt på grunn av tiden som var gått fordi han ikke var mulig å finne.
«(...) størstedelen av tidsforløpet skyldes at tiltalte har vært umulig å finne.»
I rettsdokumenter kommer det frem at Matapour tidligere har fått diagnosen paranoid schizofreni. I en senere dom, fra 2021, står det:
«Det ble søkt uføretrygd i 2009. Av dokumentasjon fra fastlege framgikk det at far har hatt lite kontakt med legen fra desember 2009, til august 2013. Han strever ifølge legeerklæringer fra august og oktober 2013 med å redegjøre for egne forhold og blir lett agitert når legen etterspør opplysninger.»
Mannen fikk innvilget uføretrygd gjennom Nav.
Les også: To drept i Oslo sentrum: Politiet forteller om aksjonen
Dømt for grov vold
Av dommen kommer det også frem at han Matapour har hatt psykiske problemer i flere år. I en søknad om uførepensjon i 2005 kom det frem at han lenge hadde hatt PTSD, vrangforestillinger og konsentrasjonsvansker.
Mannen er også dømt i en mindre sak i september 2020, for å ha båret kniv på offentlig sted. Dommen var en bot på 12.000 kroner.
Tilbake i 1999 fikk Matapour sin første dom i Oslo tingrett. Her ble han dømt til ti måneders fengsel etter å ha vært involvert i en knivstikking på en nattklubb i forbindelse med et skoleball. Han var selv elev ved Stovner videregående skole på dette tidspunktet.
Ifølge VG ble han frifunnet for hovedtiltalen da ankesaken gikk i lagmannsretten i 2000. Retten fant det ikke bevist at det var han som førte kniven, men han ble dømt til 30 dagers fengsel for slag og spark, noe retten betegnet som grov gatevold.
Så sent som i 2019 var Matapour siktet for drapsforsøk og grov ulovlig befatning med skytevåpen. Pågripelsen skjedde 31. juli dette året.
Men tingretten mente det ikke var grunnlag for å fengsle ham og han ble løslatt. Avgjørelsen ble anket til Borgarting lagmannsrett som også besluttet å løslate ham.
Påtalemyndigheten mente historikken hans var nok til å slå fast skjellig grunn til mistanke, men ble altså ikke hørt.
I kjennelsen fra lagmannsretten hete det blant annet:
«Påtalemyndigheten gjør gjeldende at det foreligger konkrete holdepunkter for at siktede har hatt motiv og historikk med de fornærmede som medfører at det foreligger skjellig grunn til mistanke i saken. Tidligere saker viser at siktede har tilgang på våpen, og at han har utsatt de fornærmede for truende og skremmende episoder tidligere.»